fredag 15. juli 2016

3 døgn i Flensmarka


Med base på Røros et par dager etter den fine Femundsmarkaturen fristet det med et besøk i Flensmarka på Femundens vestbredd.

Det ble endring i planene etter Femundsmarkaturen. Ingen bombe at det kunne skje og ikke så leit i det hele tatt. 2 uker på Hardangervidda rett etter like mange uker i Femundsmarka ville blitt litt i tøffeste laget for beina mine tror jeg. Spesielt høyrehælen voldte meg vondt titt og ofte de to ukene gjennom Femundsmarka. Jeg tygget paracet de verste dagene og det gikk ganske greit da og smertene ble bra dempet.

Underveis gjennom Femundsmarka skjønte jeg da at Hardangervidda ville bli strøket fra turplanene denne sommeren. Alternativlista ble saumfart. Først noen dager på hotell på Røros for hvile av beina og selvsagt nyte sivilisasjonens fristelser. Ingen dum plan bare det. Når jeg likevel var på de kanter kunne jeg også ta meg en litt lettere tur inn i et annet flott område Sør-Trøndelag har å by på, nemlig Flensmarka på nordvestbredden av Femunden. Der visste jeg også om gode fiskevann som visstnok skulle inneholde pen fisk, både ørret og røye. God plan!

Lørdag 9. juli satte jeg kursen innover veien mot Langen og Synnervika, nord i Femunden, ca. 35km fra Røros. Med Statsskogs Norgeskort i lomma var fiskekortet i orden også. Sekken pakket for inntil 5 dager. Da inkludert mer godis og kjøttmat enn hva som var med på forrige tur. Under 20kg var sekken og det er helt greit.


Et større område av Flensmarka er vernet som naturreservat. Dette er et sterkere vern enn nasjonalpark og der gjennom også noen strengere restriksjoner for hva som er lov. Likevel ikke til hinder for mitt enkle friluftsliv.

Sekken ble mer eller mindre pakket på den lille parkeringsplassen der stien inn i området starter, noen hundre meter før Langen Gjestegård. Litt grått vær, men uten dråper. Helt greit turvær, men myggen var småhissig. Typisk myggvær.


Det er godt å kjenne at beina er ganske ok. Det har ikke blitt verre etter to ukers trasking i Femundsmarka. Jeg kjenner likevel at jeg må ta litt hensyn. Godt sekken ikke er så tung på denne turen da. Det skal ikke bli så lange etapper mellom campene her inne.


Det er spennende nytt terreng å bevege seg gjennom dette. Ganske likt som i Femundsmarka, med mye stein og morener. Ved Nedre Olbekktjønna trår jeg inn i naturreservatet. Planen i dag er å krysse gjennom det og komme meg opp over furuskogen og ta de første nettene ved Kamptjønnan nesten borte ved Flenskampan, dette flotte fjellmassivet som er så synlig mot sør. Fra Femundsmarka ses Flenskampan i vest på andre siden av Femunden. Nå hadde jeg kurs for nordsiden av dette fjellemassivet.


Jeg følger den godt merkede T-stien innover i marka. Denne går sørover og over Flenskampan ser jeg på kartet. Noen steder der stien tråkler seg gjennom marka er det virkelig frodig i skogen, som like før Stortjønna. Nesten litt utypisk for området synes jeg, men virkelig flott.

 Frodig skog like før Stortjønna

Langs Stortjønna ser jeg at fisken vaker. Det er mange vak, men ser mest ut som småfisk. Fiskefeberen er dermed ikke den største her. Kamptjønnan frister mer litt lenger inn og høyere opp.

Stortjønna dukker opp

Det går greit innover i Flensmarka på stien. Sekken er trimmet mange kilo lettere enn den var for to uker siden. Beina holder.

 Stortjønna der nede og Storviglen langt der borte i nordøst

Jeg passerer etterhvert grensa til naturreservatet igjen og nå er jeg utenfor, ikke langt før Kamptjønnan. Jeg har kurs rett sørover mot Flenskampan.


De to avlange tjønnene som utgjør Kamptjønnan dukker snart opp over høyden der de ligger 801 og 802 moh på nordsiden av Flenskampan. Ned mot vest ser jeg det mye større vannet, Flensjøen. Jeg vil nedom der om noen dager er tanken.

 Kamptjønnan dukker opp i terrenget nord for Flenskampan

Kamptjønnan til venstre og Flensjøen til høyre

På vestsiden av eidet mellom øvre og nedre Kamptjønnan finner jeg fin teltplass, akkurat plass til mitt kuppeltelt mellom steinene. Man skal lete litt for å finne ok teltplasser her ser jeg, men denne var i grunnen bra. En bålplass kun få meter fra teltet ser jeg. Tyrived også. Glimrende!

Mer godis og god mat på denne turen

Det er fin fisk som vaker i Kamptjønnan oppdager jeg fort, men slukutvalget mitt er lite interessant tydeligvis. De er grunne disse to tjønnene her og det gir samtidig gode forhold for fisken. Det produktive bunnarealet er stort da, litt som vannene på Røvolfjellet i Femundsmarka.

Jeg prøver til slutt også fluestanga med en Black Gnat i #14 på fortommen. I innoset er snart en liten tass oppe og henter flua. Første fisk i allefall, men ikke nok til middag. De større som vaker litt lenger utpå er ikke interessert i flueutvalget mitt. Det blir med den lille i dag.


Fra teltdøra kan jeg også følge den flotte fiskeørna som jakter ørret over Kamptjønnan. Artig å se hvordan den svever sakte over vannet og kikkere ned etter fisk.

Søndag 10. juli fremviser langt bedre vær enn lørdagen avsluttet med. Det blir ganske så varmt utover dagen og jeg monterer opp fjellduken med foliesiden ut over teltet. Det gjør det levelig for en formiddagslur i teltet. God lufting med begge innganger åpne.


Fra blankstilla på formiddagen blåser det opp mer fra sør utover ettermiddagen. Det vil trolig bedre fisket til min fordel, for noen kjenning med fisken har jeg ikke hatt på formiddagen.

Jeg vil opp en tur til øvre Kamptjønna utpå ettermiddagen og må krysse bekken. Helt øverst i den omlag 100 meter lange bekkestubben mellom de to tjønnene, er det en spennende, dyp kulp ser jeg. Jeg kryper de siste meterne bort og vipper uti en svart 4g spesial. Et kast nedover i kulpen, så et til, på tredje er det virkelig krefter som har tatt sluken, kun få meter fra der jeg sitter. En pen ørret er på.


Det blir en virkelig fin kamp i kulpen. Ørreten vil ikke gi seg uten en fight. Kameraet fiskes opp fra lommen og jeg får noen bilder underveis i kampen. Artig.


Jeg tror det går nesten fem minutter før jeg begynner å få kontroll på fisken og jeg får rimelig greit loset den inn mellom gresset som omkranser kulpen. Tommel og pekefinger over nakken på den og klemme inn. Det er grepet. En nydelig bekkørret! Den skal i panna på bålet i kveld!


Den drar faktisk vekta like langt ned som den fine Muggaørreten jeg tok i Femundsmarka for en ukes tid siden. Nesten 8 hekto denne også. Brei over ryggen og i svært godt hold. Ørretmomsing i kveld!


Jeg fisker en halvtimes tid langs østbredden av det øvre tjønnet også og nå er ørreten mer i bett enn tidligere. Vinden som nok gjør det antar jeg. Den er kanskje opp i en fin bris fra sør til tider. Jeg tar inn en ørret på rundt 4 hekto, i svært fin form, men jeg trenger den ikke og den settes ut igjen. Det er fint da med enkeltkrok på slukene synes jeg.

En tilsvarende ørret er like etter også på, men den slår seg av like ved land. Helt greit. Jeg har nok fisk til kveldsmaten med bekkørreten. Det er Aura Flake-sluken i kobber og rødt som begge ørretene i vannet tok på.

Tilbake fra fisketur med fin fangst

Det er ingenting å si på kvaliteten på fisken fra Kamptjønnan ser jeg når fisken gjøres opp. Steikefileter i panna.


Jeg har nevnt det før på bloggen og tipser igjen her om det. Griljermel er ikke dumt å ha med på fisketur. Knasende godt når filetene blir panert i steikepanna over bålet med salt og pepper.




Det blir deilig kveldsmat ved bålet, panert ørret på brødskivene. Kan virkelig anbefales.




Mandag 11. juli vil jeg videre. Opp mot Stenfjellet skal finnes tjønner hvor fisken skal være av fin kvalitet har jeg lest i boka til Stensaker som jeg omtalte her på bloggen for noen år siden.

Sola bryter gjennom over Flenskampan mandag formiddag

Jeg legger i vei nedover langs Kampbekken mot Flensjøen. Vil kikke innom Kampbekkbua like ved der bekken renner ut i Flensjøen.

Jeg ser snart at det er folk i bua. Jeg drister meg til å banke på. Har ikke sett folk her inne til nå på denne turen og det hadde vært hyggelig med en prat.

En invitasjon på en kaffekopp innendørs takker jeg snart ja til. Det er nemlig Anders og Caroline som har leid bua via inatur for en liten uke her inne ved Flensjøen. Da jeg presenterer meg blir jeg raskt gjenkjent som turbloggeren. Både Anders og Caroline leser bloggen, og Anders syntes det var noe kjent med meg. Nå leide de denne koia for 350 kroner døgnet. En pris som inkluderte båt. De kan fortelle at Caroline mistet en svær, trolig ørret som tok på wobbler på dorg og dro ut hele snøret av snella og røyk tvert av. Flere kilo stor antok de. Det tror jeg så gjerne. Har hørt snakk om grov fisk i sjøen her.

Det var hyggelig med en prat og en kaffekopp, takk for begge deler Anders og Caroline! Håper dere fikk fine dager videre ved Flensjøen og fin fisk.

 Med kurs rett mot Stenfjellet

Fra Kampbekkbua tar jeg en rimelig direkte kurs mot Stenfjellet som jeg ser toppen av mot nordvest. Terrenget er overraskende lettgått på toppen av morene her. Lettere enn i Femundsmarka skal sies.

Flensjøen i sør med Flenskampan til venstre

Den giftige ulvelaven finnes også i Flensmarka


Jeg er spent på fisket i tjønnene jeg vil campe ved en natt eller to der oppe. Snart ser jeg ned på Sleppfisktjønna og nedstrøms det, Flåtjønna. Fiskekortet mitt dekker hele Sleppfisktjønna og halve, både Flåtjønna og Rundtjønna en halvkilometer lenger vest.

Sleppfisktjønna og Stenfjellet

Jeg vil ha teltet ved Sleppfisktjønna, men må lete litt etter egnet teltplass. Vil ligge nær utoset. Her kommer kuppelteltet til sin rett. Jeg kan prøveligge teltet før det plugges fast. Der sliter tunnelteltcamperne mer.

Det er når jeg skal tre teltstengene i at det smeller fra den ene stanga. Et slikt smell har jeg hørt før, men ikke fra en DAC featherlight-stang. Stangknekk!?


Heldigvis er det ikke krise ser jeg da jeg får sett bruddstedet. Trolig har ikke stangdelene vært helt sammenkoblet da jeg spente opp teltstanga og et brudd i skjøten ble resultatet. Med en liten leatherman-tang fra Biltema får jeg klemt det lille bruddstykket på plass igjen og tatt et par surringer med sportstape over. Det burde holde.


Jeg fisker i Sleppfisktjønna utover ettermiddagen, men fisk hverken ser jeg eller kjenner noe til i vannet. Ikke et vak å se. Her skulle det vært både røye og ørret i følge boka til Stensaker.

Camp Sleppfisktjønna

Artig lavart som skilte seg ut nær campen. Fjelltagg.

Middagen blir pasta og bacon. Skal ikke klage på den. Fin turmat!


Et kraftig tordenvær glir forbi lenger vest ser jeg fra teltet. Det hamrer nok ned rundt Røros tenker jeg. Ikke lenge etter er det min tur å få det i hodet, men teltet holder tett. Det er bare å krype under posen med boka og ri stormen av i mens. Det varer ikke lenge og utpå kveldingen bryter sola gjennom igjen.

Et tordenvær glir forbi lenger vest

Etter regnbygene tar jeg en kveldstur med stanga ned til Flåtjønna. Her er det vakfest og jeg har flere bortpå sluken og mister en liten. Fiskene jeg ser i overflaten er ikke store tassene. Virker nesten overbefolket den tjønna?

Flåtjønna. Flenskampan i bakgrunnen

Oppe ved Rundtjønna noen minutters gange unna får jeg samme inntrykk. Mye fisk og snart en liten tass på. Nei, jeg bruker ikke mange minuttene på Rundtjønna heller og tusler tilbake til teltet ved Sleppfisktjønna. Der er det helt stille og igjen ikke tegn til liv.

Rundtjønna. Stenfjellet i bakgrunnen

Tirsdag 12. juli våkner jeg opp til gråvær og regn i lufta. Jeg bestemmer meg for å tusle nedover igjen mot sivilisasjonen. Tjønnene her oppe ved Stenfjellet har ikke innfridd fiskemessig og da har det ingen større hensikt å ligge her oppe. Fantastisk terreng og natur er det her, det skal sies, men kan ikke si det samme om fisken akkurat her. Eller tar jeg feil?

I nitida er sekken på ryggen og kursen settes nesten rett østover. Jeg vil kikke innom to av de åpne buene her inne på vei til bilen. Først Revhiet en kilometer lenger øst.

Revhiet

Revhiet er en morsom, liten koie i utkanten av en stor myr kort innenfor reservatgrensa. 1987 står det på et skilt over døra. Den gamle koia fra 1957 er borte og visstnok sto den like ved, få meter fra der denne nye står nå.

Jeg følger bekken nedover et stykke og tar av retning Langtjønna som jeg snart ser mellom trærne. Her følger jeg stien i regnværet bort til Grådalsbua. En flott koie i skogen og jeg er innom og blar litt i hytteboka her som i Revhiet. Kjentfolk har vært innom her ser jeg.

Grådalsbua

Helt gjennomvåt er jeg snart ute av naturreservatet og framme ved bilen ikke lenge etter. Turen ut har gått rimelig smertefritt med to paracet til frokost. Beina har i grunnen fungert greit, men skal bli godt å hvile noen dager nå. Det ble fire turdager og tre netter der inne i Flensmarka.

I bilen settes kursen hjemover. Trolig hjemme før midnatt. Det blir en lang dags ferd i bil.

Flensmarka kan absolutt anbefales. Flott natur og greit å vandre der. Det er helt sikkert flere fiskevann også som har fin fisk der inne. Jeg forsøkte ikke i flere enn fortalt om her. Det er i allefall langt mindre folk som ferdes her enn i Femundsmarka lenger øst er jeg sikker på. Bare det kan høres fristende ut vil jeg tro.

6 kommentarer:

Caroline Hei sa...

Det var superkoselig å slå av en prat med deg! Vi håper vi sees på fjellet en annen gang og! God bedring!:-)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det, Caroline! Kanskje treffes vi igjen der ute på fjellet en annen gang, et annet sted. Det hadde igjen vært hyggelig!:)

Kjell Gunnar Klaksvik sa...

Flensmarka har aldri fristet egentlig, men jeg ser nå at den burde helt klart besøkes. Flott fisk, fine røde filéter :-) Jeg skal sannelig prøve griljermel på neste tur!

Anonym sa...

Hei, Hvor lang tid tok det å gå opp til "Kampbekkbua", Vi vurderer tur dit med svigerfar og han er ikke så ung lengre :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei
Litt avhengig av hvor mye oppakning og form så vil jeg anta 2-3 timers gange. Litt opp og ned innover, men tydelig sti inn til Kamptjønnan hvor jeg gikk første dagen.

:)

Anonym sa...

Tusen takk for svar, da burde svigers klare den turen fint.
Mvh Lars

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.