onsdag 7. august 2013

Rondane 2013

Norges eldste nasjonalpark er Rondane. Denne har jeg hørt mye fint om, men langt mindre om fiskemulighetene. Jeg liker å ha fiskestanga med meg på tur. Det ble den også i Rondane, men jeg kan ikke skryte på meg særlig fangst.


24.juli
Finværet varmer opp Trøndelagsfylkene. Jeg er på vei sørover etter fine opplevelser i Børgefjell. Sist natt på hotell i Steinkjer med den luksus man har savnet i telt. For ikke å snakke om en behagelig porselensskål.

Jeg er på vei til Rondane nasjonalpark. Dette var et alternativ på turlista for denne sommeren og nå prioriterte jeg den opp framfor direkte ned til Hardangervidda som eventuelt fikk komme etterpå.

På Dombås blir det proviantering både flytende og tørt. Det er skikkelig varmt nedover Gudbrandsdalen og jeg ser frem til å komme opp i høyden da jeg svinger av mot Høvringen nord for Sel.

Smuksjøseter fjellstue

Smuksjøseter er jeg ventet. Enerom med toalett og dusj. I sengetøy. Soveposen skal få vente enda et døgn før den tas i bruk igjen.

Her oppe er ikke varmen så trykkende som jeg opplevde nede i Gudbrandsdalen. Likevel er det varmt vær til å være i over 1100 meters høyde som denne fjellstua ligger på. Trivelige mennesker dukker opp etter hvert som de kommer inn fra tur. Jeg får trivelig selskap til middagen av hyggelige damer på Rondanetur. Deilig rømmegrøt og spekemat som jeg forsyner meg godt av. Må bygge kropp litt mellom slagene.

Kvelden tilbringes med noen kalde i hånda og i hyggelig selskap utenfor i kveldssola. Smuksjøseter anbefales herved som inngangsport til Rondane. Trivelig betjening. DNT-rabatten gjelder her også. Kan ikke klage da.

25.juli
Med god frokost i magen og en saftig matpakke i topplokket på sekken legger jeg i vei. Sekken er pakket for 4-5 dager. Lett sekk denne gang. Jeg skal stort sett holde meg på godt brukte og merkede T-stier og vil befinne meg i nærheten av turisthytter nesten hver kveld er planen. Sekken trenger derfor ikke bli tyngre enn nødvendig. En ukes fiskekort er betalt for statsallmenningen Sel fjellstyre drifter. 210 kroner koster en uke.


Første fiskestopp kort etter Smuksjøsetra

Det er litt av en overgang å komme fra Børgefjell og så hoppe inn i Rondane som jeg har gjort. Det er mye folk her. I Børgefjell gikk jeg i en uke uten å snakke med en sjel, men her er det så folksomt at det nesten ødelegger fjellroen. Nesten.

Jeg hiver sekken av meg etter et kvarters vandring bare. Vil ta noen kast i det søre Høvringvatne (1124 moh) som det kalles. Det er dette som renner ned i vannet som ligger tett ved Smuksjøsetra. Jeg ser noen ørreter som viser seg i overflaten, men langt fra Børgefjellkaliber. Ingen kjenning.

3-felts sti mot Søre Høvringvatnet

Søre Høvringvatnet med Smiubelgin i bakgrunnen

Neste fiskestopp, etter kort tids vandring, blir ved Søre Høvringvatnet (1105 moh). Navnemessig kan det forveksles med forrige og første vann jeg stoppet ved. Innholdsmessig trolig det samme. Småørret. Er i allefall kun det jeg ser av fisk. Noen kjenning har jeg ikke. Trolig varmen som gir dårlig bett nå. Jeg sutrer ikke av den grunn. Fisket har ikke like stor prioritet på denne turen som de andre turene i sommer. Det gjør egentlig ingenting at jeg går videre tomhendt.

Peer Gynt-hytta


Ikke lenge etterpå er jeg på Peer Gynt-hytta. Her er det folksomt og jeg står ti minutter i kø for å kjøpe meg en kald solo til 40 kroner. Jeg står i den prisen og nyter brusen utenfor i sola.

Ser du de to som går oppe på eggen?

Tilbakeblikk mot Peer Gynt-hytta langt der nede

Det er godt merkede stier her i Rondane og nå er jeg på vei over mot Rondvassbu. Prater litt med et tysk par som tar en hvil ved stien, de er på vei motsatt av meg. Lenger oppe treffer jeg en norsk familie på vei nedover mot Peer Gynt-hytta. Nå høres også torden lenger sør. Det er meldt ettermiddagsbyger og tordenbyger i dag. Et par dråper i ansiktet tilkjennegir at det kan være greit å se etter tak å stå under.

Ljosåbue ligger tett på T-stien



Kartet forteller om Ljosåbue ved stien her oppe og litt etter dukker den opp. Dette er en åpen steinbu som driftes av fjellstyret her oppe. Historien er å finne på veggen inne.

Trivelige dansker på Rondanetur

Hyggelige, unge dansker på tur dukker opp utenfor og vi tar alle en pause innendørs mens vi venter på at regnbygen skal gi seg ute. Det er så vidt plass til alle sammen inne. Trivelig gjeng som har seg en uke i Rondane. Hei til dere!


Vinjeronden midt i mot

Det er en 14 kilometers tur til Rondvassbu fra Smuksjøseter. Rondvassbu er populær og jeg hørte om smekkfull hytte sist natt. Heldigvis skal ikke jeg ligge på hytta for det er mye folk da jeg kommer ned dit ser jeg. Fotturistene får tildelt plass på sovesal hører jeg da jeg venter i kø for en kald en .

Rondvatnet og Rondvassbu

Rondvatnet

I solveggen utenfor på ettermiddagen blir jeg sittende en god time. Hyggelig prat med andre turfolk.

Fra Rondvassbu er det ikke lange betan opp til Fremre Illmanntjønne. Dette lille vannet har vært mitt mål denne dagen. Her blir jeg ikke alene ser jeg da jeg bikker over kanten og kan se bortover mot vannet. Jeg teller fem telt som er slått opp langs vannet. Heldigvis er de konsentrert i den nærmeste enden og på nordsiden. I øverenden mot sørøst er det ingen. Dit setter jeg kursen og finner lett en fin teltplass for natta der. Her har jeg fin utsikt mot vannet og oppover den vakre Illmanndalen som strekker seg østover.

Fremre Illmanntjønne

Illmanndalen

En tur med fiskestanga ned til bredden forteller vel egentlig det jeg har hatt mistanke om lenge nå. Det ser ut som det regner på overflaten, men det er småørret på størrelse med sardiner. Hvis ikke dette er tusenbrødre så vet ikke jeg. Hvem var det som nevnte kilosfisk her?

Illmanndalen

Camp Illmanndalen

Småfisken vaker som besatt nede på Fremre Illmanntjønne

Ingen vits å grine på nesen av småfisk her. Det jeg derimot er mest sur på er fjellstyret som tar seg godt betalt for småpinnene i vannet her. Det grenser jo til ren kriminalitet spør du meg.

26.juli
Sola vekker meg i teltet. Flott morgen som tilbringes på liggeunderlaget utenfor. Jeg har god tid og tar en time og to med boka jeg har med i sola. Ser på at turfolket vandrer forbi på andre siden på vei mot Bjørnhollia.

Tilbakeblikk vestover Illmanndalen

I vei oppover Illmanndalen retning Bjørnhollia tar jeg flere fiskestopp i de vakre tjønnene langs stien. Bare småfisk å se her også. Dette er Illmanntjønnin hvor det høyestliggende er på 1278 moh i følge kartet. Herfra bærer det utfor nedover T-stien mot Bjørnhollia turisthytte. På vei nedover ser jeg kraftige regnbyger lenger øst og hører etter hvert et skikkelig tordenvær på andre siden av fjellet over mot Langglupdalen.

Illmanntjønnin

Vestover Illmanndalen sett fra Illmanntjønnin

Jeg kjenner ikke mange dråpene på vei nedover mot Bjørnhollia. Svenskene jeg snakker med nede på hytta etter hvert har derimot langt våtere opplevelser å fortelle om fra ferden nedover Langglupdalen. De hadde hatt et forrykende regnvær og haglskurer som gjorde stien om til småbekker mange steder.


Nedover Illmanndalen østover

Frodig noen steder i Illmanndalen

Det blir noen kalde på benken utenfor turisthytta i hyggelig prat med flere som er ute i samme ærend. Utpå sein ettermiddag tar jeg sekken og vandrer ned til Bergtjern eller Bergetjønna som kartet sier. Her finner jeg en ok teltplass mellom bjørketrærne rett ved vannet. Oppe på hytta hadde jeg fått tips om at i vannet kunne det gå fin ørret. Jeg så et par vak, men mitt isenkram var de ikke interessert i ørreten.

Regnbyge over Bjørnhollia langt der nede

Et par kilometer igjen til Bjørnhollia

Atnsjøen ses langt der nede

Tordenværet høres bak fjellet fra Langglupdalen

Bjørnhollia turisthytte

Jeg traff et par stykker som også var ute med fiskestanga ved vannet her. En kar hadde fått knekt av toppen på fiskestanga inne i skogen. Han var uten toppring. Da er man litt handikappet på fisketur for å si det slik. Turbloggeren kunne imidlertid hjelpe. Ekstra toppringer er alltid med på langturer og med litt superlim og tape så var biffen fikset på nullkommanix. Det var en glad kar som takket mye for hjelpen. Fisketuren var berget.

Bergtjern like nedenfor Bjørnhollia


Noen regnskyller faller i løpet av natta og hamrer mot teltduken, men det er egentlig helt i orden. Avkjølende.

27.juli
Jeg tar turen innom Bjørnhollia igjen på vei videre dagen etter. Kjøper med en flaske solo som energidrikk underveis. Langglupdalen skal bevandres og den starter med lange motbakker i følge kartet.

Oppover Langglupdalen

Det er fascinerende terreng og fjell oppover Langglupdalen. Her følger jeg den såkalte Rondanestien oppover. Krysser etter hvert Langglupbekken over brua. En liten stopp og avkjølende drikke fra bekken. Jeg møter et par mennesker på vei oppover langs stien. Et lokalt Folldalpar er på dagstur oppover. Trivelig prat.


Over Langglupbekken



Oppover Langglupdalen

Mot Rondeslottet

Før Rondaneturen hadde jeg småplaner om en topptur her inne. Jeg feiger ut når jeg ser oppover fjellsidene her. Steinrøys på steinrøys i bratt terreng. Alene og med 20-kilossekken på ryggen tar jeg ikke sjansen på det. Hadde en liten plan nemlig om mulig tur over Rondeslottet og videre til Vinjeronden og ned til Rondvassbu. Nei, det der tør jeg likevel ikke når jeg ser oppover totusenmetertoppene nede fra Langglupdalen. Jeg holder meg heller på den smale sti her nede.



Ser du personen til venstre på fjellryggen på vei opp mot Rondeslottet?

Over vannskillet i Langglupdalen bærer det. Nå ser jeg snart målet for dagen, nemlig Bergedalstjønnin. De ligger nord for Rondvatnet og jeg hadde rett i mine antakelser at jeg ikke ville være alene i det området i natt. Det er flere telt oppslått ved det øverste vannet. Et telt ved det nederste. Jeg slår av en liten prat med dem, far og sønn kan det se ut som. Jeg legger meg på andre siden av tjønnet, nede i en fin dump, med plan gressmatte som underlag. Det er et spennende morenelandskap her kledt i reinlav. Fotogent også når kveldslyset faller inn mellom regnbygene lenger nede i dalen.

Mot Midtronden


Midtronden

Over vannskillet i Langglupdalen

Tilbakeblikk nedover og østover Langglupdalen


Nordsiden av Rondeslottet

Forbi Digerronden



Bergedalstjønnin

Teltet ved det nedre av Bergedalstjønnin


Noe fisk har jeg ikke kjenning med i tjønnet utpå kvelden. Er det fisk her?





28.juli
Sola vekker meg der den jobber seg oppover mellom Midtronden og Rondeslottet i øst. Det blir fint i dag også. Et par fjellryper har i løpet av morgentimene vandret tett på teltet. De tripper avgårde over morenehaugen da jeg kikker ut. Det blir noen avstandsbilder av dem før de forsvinner over haugen.

Fjellryper utenfor teltet


Jeg følger stien på vestsiden av Bergedalsbekken nordover og nedover dalen. I det jeg nærmer meg det fascinerende morenelandskapet nederst mot dalen som kalles Dørålen så tar jeg av stien og vandrer vestover og litt oppover dalen her. Elva Døråe, som lenger ned blir elva Atna, må krysses. Den går ganske stri synes jeg og jeg leter litt etter et godt vadested. Det blir i dypeste laget og jeg blir våt til over knærne.



Dørålseter skimtes til høyre på bildet


Ned for å krysse elva i Dørålen



Over Døråe


Døråe med Digerronden i bakgrunnen

På andre siden av elva følger jeg T-stien oppover mot Dørålsvatnet som er målet i dag. Ingen lang etappe denne dagen bare en 8-10 kilometer. Det holder det. På Bjørnhollia i forgårs traff jeg en tingrettsdommer fra Oslo som tipset meg om at det var steikefisk i Dørålsvatnet. Jeg regnet med at dommeren hadde rett. Det hadde han for så vidt, men jeg stod over fiskemiddagen likevel. Vannet er rimelig overbefolket og jeg tok i land 12-15 småørreter på en liten halvtimes fiske. Da hadde jeg hatt kjenning med like mange. Den største var vel 25 cm lang. Hvit i kjøttfarge. Man er blitt litt kresen kanskje etter fine ørretmiddager i Femundsmarka og Børgefjell i sommer.


På den smale sti oppover Dørålen

Oppover mot Dørålsvatnet

Utsikt sørover mot Sagtindan og Verkilsdalen


Verkilsdalen, Trolltinden og Sagtindan

Dørålsvatnet

I det jeg koker meg en kopp kaffe utenfor teltet ved Dørålsvatnet hører jeg noen steiner som ramler ned i fjellsiden ovenfor meg. Der får jeg øye på to elger som kikker ned på meg, ikke mer enn kanskje 100-150 meter i fra teltet. Jeg har sett tydelige spor etter elgen nede ved Døråe, elva i Dørålen, men jeg synes det er i høyeste laget der de står nå. Da jeg reiser meg for å finne kameraet legger de i vei nedover bak fjellkammen. Jeg tar kameraet med litt oppover dalen oppstrøms vannet for å se om jeg kan komme litt nærmere elgene, en ku og kalv, når de kommer ned mot bekken lenger oppe i dalen. Jeg antar nemlig at det er det dyrene vil gjøre.

Elgku med kalv klatrer oppover snøfonna under Vasshuskollen



Neida, elgene blir trolig skremt, ikke bare av meg, men også av flere turfolk som er på vei nedover stien mot Dørålsvatnet. Elgene legger nemlig i vei bratt oppover ei snøfonn i bratthenget innerst i dalen under Vasshuskollen (1783 moh). Den snøfonna ligger så bratt at ingen normale mennesker ville tatt sjansen på den oppturen. Elgene her derimot har tydelig godt fotfeste oppover i snøen. Jeg håper inderlig de ikke mister det, for da bærer det strake veien ned i ura nedenfor. Etter hvert så ser jeg at elgene får status som «høyfjellselg». De passerer 1700-meter der oppe. Lite mat å finne må det være der antar jeg, men de trekker vel etter hvert ned i en annen dal med mye friskt vierkratt.

Dyregrav rett vest for Dørålsvatnet




På vestsiden av bekken, like ovenfor Dørålsvatnet finner jeg restene etter en dyregrav, eller fangstgrop fra steinalder, vil jeg tro. Rester etter ledegjerder inn mot fangstgropa er også tydelige i terrenget her. Fascinerende og spennende å se slikt.

Største ørret fra Dørålsvatnet

29.juli
Siste turdag i Rondane. Jeg legger i vei fra Dørålsvatnet og følger T-stien retning Høvringen. Fint vær og fin bris som avkjøling. Jeg kommer over Dørålflye og innover den trange dalen etter hvert der Djupdalsbekken renner. Inne i det trangeste partiet i kløfta klager en fjellvåk på passeringen min. Sauene her inne, som beiter på det saftige gresset som vokser her, sier ingenting.


Steinbua ved Dørålsvatnet

Oppover dalen vest for Dørålsvatnet


Fjelltoppene på Dovre ses i det fjerne

Oppover langs Djupdalsbekken


Langs Djupdalsbekken


Fjellvåk

Jeg er på godt over 1400 meter da jeg får et vidt utsyn vestover etter skaret hvor jeg traff fjellvåken. Jotunheimen skaper horisonten der vest. Flott syn!





Med utsikt mot Jotunheimen

Nå har jeg utforbakke det aller meste av veien ned til Smuksjøseter og bilen. Jeg ser at tempoet i dag har vært såpass høyt at jeg vil komme fram til Smuksjøseter langt tidligere enn jeg trodde. Da kan jeg komme meg avgårde sørover i bilen allerede i dag er tanken.

Pussig utseende på villreinen i Rondane

Før jeg er nede ved bilen må jeg likevel komme meg ned dit. Det er ennå mange kilometer igjen her fra jeg står og funderer. Stien er fin og terrenget lett å vandre i dette området av Rondane. Lange flyer dekket av reinlav farger landskapet her fascinerende lysegult. Litt «cowboylandskap» dette her og det skal ikke mye fantasering til før jeg venter meg et indianerangrep fra bekkeravinen jeg følger nedover. Jeg blir ikke enig med meg selv om det er Kiowa-indianere eller Cheyenner som kunne angripe meg. Skulle det bli Kiowaindianerne som angriper så krysser jeg fingrene for at Månestråle er med…



Vandring i "cowboyland"



Sliten i beina og ferdig med indianerfantaseringen kommer jeg ned til bekken fra vannet der Smuksjøseter ligger. Enn så pussig det høres ut ligger Smuksjøseter ved Høvringsvatne. Smukksjøen ser jeg på kartet, ligger lenger sør i kommunen. Jeg glemte å spørre om dette da jeg overnattet der og ikke finner jeg det heller på nettsiden deres.


Tilbake på Smuksjøseter

Oppe ved parkeringsplassen ved Smuksjøseter er det deilig å få av seg sekken og finne en rimelig avkjølt solo i bilen. Den kunne vært kaldere ja, men den duger. Fem vandringsdager og 4 netter er over i Rondane. En fantastisk lekker 51-åring det her. Turen er over i den tredje, men eldste nasjonalparken jeg besøker i sommer. Sliten i beina settes kursen sørvestover i bilen.

Ruta jeg tok i Rondane
NB! Husk at du kan klikke på bildene i innlegget for større versjon! Høyreklikker du og velger nytt vindu får du enda større versjon.


7 kommentarer:

ANITA sa...

En helt vidunderligt tur!!Måttele av introen og det porselenet!!Hehehe og de rare Rondane reinenen :))))))
Tenker du fantaserte godt i denne vakre naturen som er så lik så lik på indianer land!

Veldig vakkert å få se disse plassene!Må komme tilbake og s nærmere på bildene!!Takk for att du deler til alle oss som sitter hjemme!:))Hilsen Anita

stifinner sa...

Deilig gjensyn med Rondane, og veldig glad for å lese at det er flere enn meg som ikke er stor fan av steinur. Virker som du hadde en flott tur selv om fisket ikke var det beste.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige tilbakemeldinger på blogginnlegget! :)

Anders sa...

For en sommer du har hatt:) Takk for at du delte alle disse fantastiske turene med oss.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for fine ord, Anders. Jeg har nå kost meg med bloggen deres også i sommer! :)

Runar L sa...

Flott rapport frå flott område! Har planar om ein telttur med familien der i sommar. Vil du anbefale Smuksjøseter som startpunkt med ein fireåring..?

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det! Ja, Smuksjøseter er et veldig fint utgangspunkt for familietur. Ingen stigning og fin sti tar man turen mot Peer Gynthytta f.eks. Fascinerende terreng der.

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.