fredag 27. juli 2012

Børgefjell 2012

Jeg bodde to år i Nord-Trøndelag på nittitallet og det ble aldri noen tur til Norges nest eldste nasjonalpark (opprettet i 1963). I år ville jeg besøke parken. Børgefjell er en av nasjonalparkene hvor det ikke er noe særlig tilrettelegging. Ingen merkede stier eller turisthytter. Kun deg sjøl og teltet i sekken på ryggen. Mer villmark. Det er alltid fristende.


I bilen på vei nordover fra Sølensjøen, etter fine opplevelser der, bestemmer jeg meg for å ta en rimelig tidlig kveld. I nitida når jeg Tynset og tar inn på Tynset Hotel. Deilig med seng. Dagen etter er jeg av gårde igjen og peiser på nordover, nedover Gauldalen, forbi Trondheim i hundre og oppover langs Trondheimsfjorden forbi Hell, Stjørdal, Levanger, lottomillionærbygda, Steinkjer, Grong og til slutt Røyrvik. Jeg rota det litt til da jeg tok av for tidlig fra E6’n og la i vei mot Skorovatn og derfra videre til Røyrvik, istedenfor direkte fra E6’n ved Brekkvasselv. Utgjorde nok ikke så mye tapt tid og jeg skulle likevel ha en overnatting i Røyrvik. Der tok jeg inn på Børgefjell Gjestegård (Limingen Gjestegård) for natta. Tror det ble gode 50 mil i dag.

Før juliekspedisjonene mine så hadde jeg fått et forvarsel om mye snø i Børgefjell i år. Håpet var da å vente lenge nok før jeg tok turen nordover. På Røyrvik ristet dama på butikken på hodet da jeg spurte om snøforholdene. Hun kunne ikke huske så sein snøsmelting som i år. Samene kjørte snøscooter ennå inne i fjellet fortalt hun. Isen på Blyvatnet (643 moh) var nettopp gått. Det var sjelden seint! Jeg fikk nummeret til Kurt Vollmo som kjører skyssbåten over Namsvatnet. Han ville nok også ha siste info om føret inne i nasjonalparken. Biff til middag på Gjestegården.

Søndag 15. juli
Utpå formiddagen sjekket jeg ut og kjørte nord til parkeringsplassen ved Namsvatnet. Her koster det 10 kroner døgnet å stå parkert. Jeg møtte en eldre kar på parkeringsplassen som hadde hytte på nordsiden av Namsvatnet og han kunne heller ikke huske en så sein vår i fjellet. Det lå ennå masse snø inne i Børgefjell og elvene kunne man bare glemme å komme over. Et alternativ som da kom opp i samtalen var de sørlige delene av parken, Orvassdalen og området sør for denne dalen. Dette er området som ble sist innlemmet i nasjonalparken. Her var det fiskevann jeg hadde fått tips om tidligere. Fristende. Den eldre karen nikket samtykkende til den ideen. Fra Storvika og opp til Beinvatna for eksempel, var ikke mer enn 4-5 kilometer gange.

Kurt Vollmo legger til kai

Over Namsvatnet med Kurt Vollmo

Skyssbåten kjører videre til Storelva (i bakgrunnen)

Jeg betalte en hundrelapp i parkeringskassen. Det gav meg ti dager. Det burde holde lenge til en liten rundtur i sørlige Børgefjell hvor våren var komme lengst. Lenger nord kunne jeg bare glemme i år. For ikke snakke om lenger øst. Der hadde ”polisen” stengt Stekenjokkveien som startpunkt for turer inn i Børgefjell. Dette var gjort pga. faunakriminelle som hadde herjet rovfuglreder i området. Man kunne visstnok kjøre over, men parkere var umulig. Forståelig reaksjon. For meg betydde det lite egentlig for hadde jeg startet i Sverige ville jeg likevel havnet i snøfella inne i Børgefjell. Selv fra parkeringsplassen ved Namsvatnet var det tydelig at snømengdene var store innover i fjellet.

I halvtotida la Kurt Vollmo til land med en gruppe sportsfiskere. Jeg tok kontakt og fikk vite at de hadde vært oppe i Beinvatna sør i Børgefjell. Nettopp der jeg så for meg første fiskecamp på rundturen min. Ikke så stor fisk, men de hadde fått nok til maten. De kunne også fortelle at isen gikk der oppe for en to ukers tid siden. Det var ordene jeg trengte å vite. Beinvatna skal inneholde fin fisk har jeg hørt fra flere som har vært der oppe. Nå var det min tur.

Kurt fikk beskjed om å sette meg av i Storvika. 200 kroner koster turen over Namsvatnet. Klager ikke på den prisen når man farer over vannet i 25 knop i en Buster med 225hk i rumpa. Vi var 6 stykker ombord + 2 stykker til i reservebåten til Kurt. Resten av gjengen skulle til Storelva. Under 20 minutter tok turen inn til Storvika i Namsvatnet. Namsvatnet var enda ikke fylt opp og flytebrygga lå tørt ennå. Det gikk greit.

På vei opp lia fra Namsvatnet

Oppover fra Namsvatnet. Getsklumpen til venstre

Det er grått vær, men opphold på vei oppover lia fra Namsvatnet. Den første halve kilometeren er det en sti å følge oppover langs Storvikbekken. Etter hvert forvant stien og jeg måtte ha et øye på kartet. Rimelig lettgått terreng her sammenlignet med for eksempel Femundsmarka. Ikke så nødvendig med sti her for her kunne man rimelig enkelt gå opp sine egne tråkk. Jeg tok kurs midt mellom Getsklumpen og Grønklumpen. Da ville jeg treffe sånn nogenlunde rett på Beinvatna. Jevn, slak stigning oppover. Myggen ørlite plagsom, men ikke verre enn forventet. I firetida skimter jeg det midtre Beinvatnet. Fiskerne jeg traff på parkeringsplassen som kom ut herfra i dag anbefalte leirplassen på neset i nordøstenden av midtre Beinvatn. Fin plass og teltet mitt var snart oppe der. Glidelåsen på ytterteltet klarer jeg selvsagt igjen, som i fjor, å ødelegge. Nå fikk jeg heller ikke til å fikse merakkelet. Litt ståltråd og klesklyper var til hjelp på den døra resten av turen. Helsport skal få montere ny glidelås til høsten.

Beinvatna

På andre siden av vannet ser jeg to telt og etter hvert 3 karer. Det er litt for langt å ta kontakt. Kurt Vollmo fortalte at han hadde skysset tre stykker inn til Storvika tidligere. Sikkert disse som hadde teltene på sørsiden av vannet. Jeg ser de fiske fra neset der av og til, men om de fikk noe så jeg ikke.

I kveldingen fisker jeg meg langs nordøstbredden og mot vestbredden på kvelden. Også tjønnet like nedstrøms det midtre Beinvatnet forsøker jeg. Jeg er borti fisk, det er sikkert, men den sitter ikke. Dårlig i bettet. Real Turmat til middag på kvelden. Godt jeg tok med nok av den slår det meg. Det ligger ennå snøfonner i terrenget her, men langt mindre enn jeg kunne se lenger nord i fjellene, inne i Store Børgefjell f. eks. Dette området, hvor Beinvatna er, ligger generelt en del lavere enn områdene inne ved Jengelen, Gaukarvatnet og Store Kjukkelvatn. Området jeg hadde planlagt å besøke i sommer. Dit får det bli et annet år med normalsommer i Børgefjell. I år ble det umulig.



Mandag 16. juli
I nitida legger jeg i vei. Greit turvær i dag, overskyet og vestlig bris, litt småkjølig likevel. Glidelåsen på anorakken må trekkes helt opp. En sjokolade og litt Salte Biler som snacks i fiskevesten. Jeg fisker meg langs vestsiden av både Midtre- og Øvre Beinvatn. Midt mellom disse to vanna tar jeg opp et par med lirype. Steggen sier klart i fra hva han mener om det, som vanlig.

Mellom øvre og nedre Beinvatn

Øvre Beinvatn


Ikke bett i det hele tatt i dag. Jeg forsøker det jeg har i slukskrina, og det er ikke lite. Oppstrøms det øvre Beinvatnet finnes flere småtjønner. Jeg tar kursen mot noen av disse. Man vet aldri. Det første jeg forsøker er ganske grunt og sluken må sveives inn rimelig hurtig og stanga holdes høyt. Det ser lovende ut tjønnet, men ingen kjenning. Et litt større tjønn noen hundre meter unna er langt dypere og ser virkelig lovende ut. Her kan jeg la sluken synke lenge før jeg starter innsveivingen. En halvtimes fiske gir her heller ingen kjenning med fisk. Småkjølige regndråper angriper fra vest og jeg legger litt nordøstover til et annet lite tjønn. Her kan jeg stå med ryggen mot regnværet i det minste.

I det jeg nærmer meg tjønna ser jeg plutselig tre plogbølger i full fart ut fra et grunt område med litt sivvekst. Her er det fisk! Det slår meg at ørreten trolig har stått inne på grunna pga. kjølig vann. Det ligger nemlig et stort isflak på noen titalls kvadratmeter og flyter i østenden av tjønna. Ørreten er ikke glad i for kaldt vann. Her er det tid for svart sluk. Seatrout spoon-sluken jeg hadde hell med i fjor sommer på Hardangervidda monteres på. Den fungerte godt i kaldt vann der. To kast så er det liv i andre enden. Snøret raser ut og snella skriker i bremsen. Endelig!

Det er fin fisk i andre enden. Berger jeg denne har jeg mat til flere måltider. Det kalde vannet gjør nok ørreten litt mer sliten enn normalt vil jeg tro og ikke lenge etter er den på vei inn mot håven. Et lite, siste utras så er den endelig godt plantet i håvmaskene. En finfin Børgefjellsørret. 52 centimeter og 1,4 kilo! Jeg trenger ikke fiske mer i dag. Middagen, kveldsen og en liten bit til frokost er berget!



Tirsdag 17. juli
Jeg har fått mitt i Beinvatna. Jeg trenger ikke mer her og pakker leiren på morgenen. Gråvær og tåka henger tungt nedover sidene på Getsklumpen, fjellformasjonen nordøst for Beinvatna. Hadde det vært finvær hadde jeg trolig gått over fjellet for å se utsikten der oppe fra. Grei opptur dit fra Beinvatna ser jeg, men med tåka tungt nedover er det liten vits.

Neste stopp på rundturen er Getsvatnet, er planen. Nedover Beinvassdalen bærer det, mot Orvatnet. Her inne er det vilt. Jeg ser, etter Beinvatna, ikke mye tegn til spor av mennesker. Kan ikke være mange som tråkker nedover Beinvassdalen hvert år. Jeg forsøker å holde meg litt høyt oppe i sida på Getsklumpen den første kilometeren, men slipper meg lenger ned etter hvert i dalen. Vil helst unngå vierkrattene der nede. De er et helvete å tråkle seg gjennom. Små morenerygger viser seg fine å ferdes på og disse tar meg etter hvert over kanten der Beinvasselva faller ned mot Orvatnet.

Beinvassdalen. Orvatnet i det fjerne

Nedover Beinvassdalen


Orvatnet er et forholdsvis stort vann med østenden nesten borti svenskegrensen. Her i vest danner vannet starten på Orvasselva som munner ut i Namsvatnet en mils vei mot nordvest. Like før utoset i Orvatnet tråkker jeg nesten på en bitteliten andunge i gresset. Dessverre er stakkaren død. Ingen ytre skader. Likevel et trist syn slikt. Den får ikke nyte sommeren i Orvassdalen den. Håper det gikk bra med resten av søskenflokken. Jeg ser bare den ene her. Ser ikke helt hvilken art and det er snakk om. Andunger er ikke rette alder å skille andearter på.


Utoset i Orvatnet

I utoset, der Orvasselva starter, tar jeg meg en pause. Kun et par kilometer igjen til Getsvatnet hvor jeg vil ha en natt eller to. Monterer fiskestanga og tar meg en kvarters fiske langs land her. Ingenting er bortpå. Kanskje likegreit for da slipper jeg å bære fangsten ned til Getsvannet. Noen har nemlig hvisket meg i øret at der skal finnes fin fisk.

Nedover langs elva mot Getsvatnet forsøker jeg her og der å følge et dyretråkk, for spor etter mennesker ser jeg ikke her. Her inne snakker vi ”kvalifisert villmark” dvs. urørte naturområder som ligger mer enn 5 kilometer fra nærmeste tekniske inngrep, som for eksempel vei, hytte eller kraftledning. Mulig det er en elg jeg går i sporet på, som viser vei gjennom de verste bjørkekrattene nedover dalen. Sporene etter dyret er rimelig tydelige over de små myrflatene mellom bjørkekrattene.

Getsvatnet skimtes nede i Orvassdalen


Endelig står jeg ved bredden av Getsvatnet. Gråvær og regn i lufta nå. Ingen sti eller spor etter mennesker her heller. Getsvatnet deles nesten i to av et langt nes på midten som strekker seg ut i vannet sørfra. Jeg hadde i første omgang tenkt meg en leirplass utpå der, men ved utoset vil kanskje være bedre med tanke på fisket slår det meg. Ikke langt fra utoset er det et nes med en holme like utenfor. Her blir campen, nesten helt ytterst på dette neset. Her har det for lenge siden vært folk ser jeg. En gammel bålgrue like ved der jeg finner plass til teltet. Perfekt! Smådråper i lufta da teltet er reist. Godt å kunne komme under tak.

Getsvatnet sett fra neset som nesten deler vannet i to

Leirplassen vest i Getsvatnet


Har kjenning med fisk utpå kvelden like ved teltet. En halvkilos slår seg av like ved land og en noe mindre artsfrende får friheten tilbake etter en liten fight med undertegnede. Skal si fisken i vannet er spreke. I virkelig godt hold. Fiskemiddag blir det likevel ikke. Gjør ingenting. Her nok Real. I teltet må liggeunderlaget også fikses. Det gikk lekk sist natt. Finner etter hvert hullet, like ved ventilen. Virker som et tretthetsbrudd, eller slitasjebrudd. Superlim og sportstape ser ut til å virke. Litt bålfyring for kosens skyld utpå kvelden før regndråpene blir for heftige.

Onsdag 18. juli
Regnvær. Fikk sove godt i natt for underlaget holdt på lufta. Det er tett igjen. Superlim og sportstape fikset den biffen. Avventer litt fisketur inntil regnet roer seg litt. Regnjakka som er med i sekken kommer til nytte. Femti til hundre meter fra utoset finner jeg en fin plass der jeg har en fin fiskesektor som dekker det meste av utosområdet. Det går ikke lange stunden før første ørret er på. En pen halvkilos som sitter lett og dermed får svømme ut i Getsvatnet igjen. Feit og fin var den. Litt tidlig ennå å tenke middag. Like etter er en mye større på. Jeg skimter den nedi vannet der jeg står. Den er rundt kiloen. Noen kast med hodet så er den av. Den var feit!


Middagsørret fra Getsvatnet



Det blir en 4-5 ørreter til av samme slaget som den første, og som også får svømme videre. Alle i like fin kvalitet og kondisjon som den første. Hvilket herlig fiskevann dette er! Jeg tar en tur til kulpen like nedstrøms utoset og har der på en pen fisk som ved hjelp av strømmen drar seg av. Den slipper seg bare ut i strømvirvlene og borte var den. Tilbake oppe i utoset går det litt tid før det er ny ørret på. Denne gang en noe mindre fisk, 250g veier jeg den til. Den blir med til middag. Like etterpå får jeg en til nesten nøyaktig like stor. Perfekte steikefisker som passer i steikepanna. Fiskemomsing til kvelds ved bålet. At været er i bedring også nå passer meg utmerket!


Det blir en fin kveld ved bålet ute på det lille neset i Getsvatnet. Jeg har utsikt rett opp mot Store Børgefjell herfra. Like greit jeg ikke er der, for jeg ser snøfonnene ligger store, og jeg ser bare sørhellingene. Hvilke snømengder som skjuler seg i nordhellingene kan jeg bare tenke meg. Inni mellom kaffekoppene ved bålet tar jeg noen kast med stanga fem meter fra bålet. Herlig plass. En fin halvkilos gir en liten fight på kvelden. Jeg er mett og den får svømme tilbake.



Torsdag 19. juli
Strålende vær! Frokost ved bålet. Det er god varme i været i dag. Jeg vil videre nedover dalen og er av gårde i titida. Rundt tohundre meter nedstrøms Getsvatnet kommer jeg fram til en stor og fiskelovende kulp i elva. Her blir det fiskepause. Jeg fisker av hele kulpen med sluken. Nesten helt oppunder den ene strømmen, som kommer ut i kulpen nesten på andre siden, er det plutselig motstand i andre enden. En fin ørret har tatt på Sølvkroken 12g Spesial, blank med røde prikker. Den vil ikke til lands med det første og kjører fram og tilbake ute i kulpen. Jeg stresser litt for det er en del busker og trestammer som ligger ut i fra land på den siden jeg står. Beveren har nemlig herjet nedover elva her. Snart er den endelig så rolig at den lett lar seg behandle og jeg får den rolig inn til bredden. Jeg lar den gå igjen. Den satt lett. En virkelig fin halvkilos ørret var det. Dumt også å ta den med nedover. Jeg har tross alt mer enn nok mat i sekken. Mat for 8-9 dager fant jeg ut at jeg hadde. Det var litt ”overkill” med tanke på hvor lang denne turen var ment å vare. Sånn er det når man pakker sekken på parkeringsplasser, som ved Namsvatnet.

Getsvatnet sett fra vest

Utsikt nedover Orvassdalen

Kulp like nedstrøms Getsvatnet


Nedover Orvassdalen langs elva nyter jeg været og utsynet. Fantastisk natur her! Beveren har herjet vilt mange steder nedover. Fascinerende dyr. Noen steder langs bredden av elva er det store gressletter mellom bjørketrærne. Flate og fine. Nesten så man skulle tatt med gressklipper, slår det meg. Ellers ser jeg ikke spor etter folk her. Kun dyretråkk å følge nedover langs elva. Vilt og vakkert.




Etter hvert forsøker jeg å trekke litt mer opp i høyden. Krattene langs elva tetner til og lenger opp er det lettere å gå nå. Små moltemyrer her oppe viser hva som kan ventes om noen uker. Flere steder ser jeg mengder med røde moltekart. Etter en kilometer eller to til må jeg trekke ned mot Orvasselva igjen. Høyere oppe ble det for tett kratt der også, men nede ved elva var det enklere igjen nå. Endelig kommer jeg fram til bekken jeg hadde ventet på å treffe. Denne skal jeg følge oppover mot sørvest. Jassånilsbekken tar meg oppover mot Jassånilstjønnin. Fantastiske navn! Lurer på opphavet?

Nedover Orvassdalen

Fjellene bak Jengelen er snødekte


Ved det nederste Jassånilstjønnet hiver jeg sekken. En sein lunsj. Ferdigsmurte Wasa knekkebrød. Brukbart, men ikke skikkelig mettende. Ikke langt til det øverste vannet heller nå. Der blir det middag. Her ved det nedre Jassånilstjønnet blir det en halvtime med stanga. Er borti fin fisk og anslår en jeg mister til rundt halvkiloen. Den kunne vært middagsfisk.




Framme ved det øverste av Jassånilstjønnene finner jeg en brukt teltplass på et lite nes i østenden. Her har det nylig vært folk ser jeg. En velbrukt bålgrue vitner om det. Etter en Real-middag tar jeg turen rundt vannet med en snartur nedom det midtre vannet. Der blir det et par småørreter som får svømme videre. Oppe i Øvre Jassånilstjønnet er det fisk på i nordenden, men ingen størrelse å snakke om. Den får friheten tilbake den også. Her i nordvestenden av tjønnet går grensa til fredningsområdet for mytende Sædgjess. Lenger vest her har jeg ikke lov å gå i disse dager da det på nittitallet ble innført ferdselsforbud nettopp pga. Sædgåsas myting. Ferdselsforbudet gjelder fra 20. juni til 25. juli hvert år. Nå helt på slutten av denne perioden tar jeg meg friheten å spasere opp på en liten topp 100 meter inn i fredningssonen for å kikke på utsikten. Her ser jeg store deler av Namsvatnet og fjellene i det sentrale Børgefjell, bak Jengelen mot nordvest og Store Børgefjell mot nord. Mye snø der inne! Det er sikkert.

Nedre Jassånilstjønn sett fra vest

Øvre Jassånilstjønn sett fra vest

Storelva sett fra Jassånilsklumpen

Har en mistanke om at Jassånilstjønnin ikke skjuler de største eksemplarene av Børgefjellsørret. Likevel ville jeg ikke sultet her. Jeg får til land et par små til. Alle svømmer fremdeles rundt i vannet.


Utpå kvelden får jeg selskap av 3 stykker Storlom i vannet. De skaper litt villmarksstemning med skrikene sine. Hadde forresten en av denne arten også rundt neset mitt i Getsvatnet den ene kvelden. Er virkelig med å skape rette stemning de fuglene der.

Fredag 20. juli
Grått skylag og en kjølig bris fra vest. Jeg dropper frokosten for jeg har en rimelig enkel tur ned til Orvasselvas utløp i Namsvatnet. Der ser jeg for meg en siste leir med litt fisking i oset. Det tar meg ikke mer enn en times gange nedover. På veien får jeg ei kongeørn rett over hodet. Selvfølgelig plundrer jeg det til med kameraet at noe bilde blir det ikke å vise fram. Den var nærme!

Nedover mot Orvassdalen fra Jassånilsklumpen

Hengebrua over Orvasselva



Lettgått terreng nedover her også. Typiske ”trøndelagsmyrer”. Faste og fine å gå på. Noe helt annet enn myrene jeg her vant til fra sørvestlandet. De er knapt å kunne gå på. Jeg passerer hengebrua som går over elva en liten kilometer fra oset. Tanken hadde tidligere slått meg at jeg kunne ta turen bort til Storelva og ta båten derfra i morgen, men bare det å høre Storelva helt hit sier at å sove i telt i nærheten av den må være en slitsom opplevelse. Fortsetter derfor nedover langs sørsiden av Orvasselva mot oset.

I nordvest ser jeg gråværet som er på vei over Børgefjell. Det lover ikke godt. Nede ved Gapahuken som Røyrvik fjellstyre har satt opp til ferdafolket bestemmer jeg meg for å ringe Kurt om båtskyss over Namsvatnet. Det gråværet som jeg ser over fjellet har jeg ikke veldig lyst å oppleve i teltet. Jo da, bare hold deg klar. Jeg plukker deg opp på vei til Storelva hvor jeg skal hente 6 stykker, sier Kurt. Mens jeg venter på båtskyssen fisker jeg utoset. Her kan det jo stå virkelig fin fisk. Tipper fisken heller står her enn ved utløpet av Viermaelva og Storelva. Der er det, tipper jeg, langt kaldere vann enn her. Snøsmeltingen er nesten over i dette området. Fisken antar jeg vil trives bedre her da.

Teorien min virker å stemme da det snart er tunge drag i andre enden. Har fisket en stund med en 18g Møreungen blank med røde prikker. Den virket nå. Nå er det kamp ute i strømmen i oset. Krefter også. Det er fin fisk som viser seg i overflaten til slutt. Her snakker vi kilosørret! Nå var det kanskje dumt jeg ikke skulle campe her likevel. Den hadde blitt fin middag. Jeg får lirket den forsiktig av sluken. Den er snart til hektene igjen og legger ivei ut i dypet. Hvilken flott fisk da!

Kilosørret


Ti minutter etter kilosørreten ser jeg båten til Kurt legge til land litt lenger ute i oset. Jeg hiver sekken på ryggen og småløper utover på stien langs vannet. Kurt har lagt baugen på aluminiumsbåten inn mot sandstranda her. Fint å komme ombord i skinnsetet med utsikt over Namsvatnet der vi farer av gårde mot Storelva. Her plukker vi opp 3 ektepar som har fisket oppe i Djupvatnet. Ikke ett napp hadde de kjent de tre dagene de hadde fisket. Litt frustrerte miner å se. Så gjør de også store øyne da de hører om min fangst.

På vei inn til Storelva for å hente passasjerer

På parkeringsplassen er det bare å få sakene i bilen. Får tatt en kattevask nede ved vannet før jeg setter kursen sørover igjen. Sognefjellet neste er planen. Hadde fått nyss om noen vann der oppe. Lurer på om vinteren er over der?

13 kommentarer:

Lars Jøran Sundsdal sa...

Hei!
Takk for herlig turrapport og mange fine bilder. Det klør kraftig i fiskearmen etter å ha lest denne samt rapportene fra Femundsmarka og Sølensjøen...

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Heisann og takk for hyggelig kommentar. Det er godt innleggene kan inspirere til tur! Det er også litt planen ;)

:)

Bernt Jarle Vatland sa...

Dette kan vel trygt kallast villmarksblogging frå øverste hylle. Überinteressant. Eg skal til Børgefjell om 14 dagar, køyrer til Stekenjokk og skal etter planen gå innover mot Rantserenmaehkie via Saksinvatnet. Elles interessant å sjå at du har greidd å ødelegge glidelåsen på teltet ditt to år på rad. Potensielt veldig kjipt viss ruskeveret kjem. Er det ved "vanlig" bruk eller har du vore ekstremt uvøren? ;-)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Ahhh, akkurat der jeg også hadde tenkt å dra inn. Vel, jeg hadde i tankene å gå inn via Sipmeksjøene jeg da og en rundtur inn til de sentrale delene av parken. Misunner deg skikkelig! Ta masse bilder og lag en saftig bloggrapport! :)

Ang. teltet har jeg vel vært noe uvøren ja. Litt for stramt oppsett kanskje. Jeg "fikset" glidelåsen selv i fjor. Jeg skal ikke legge skjul på det når jeg sender det inn for reperasjon hos Helsport.

Takk ellers for hyggelig tilbakemelding på innlegget Bernt Jarle! :)

Trond E. Ludvigsen sa...

Heisann, og takk for en grundig og god turrapport. Har lest deler av rapporten tidligere, men i kveld fikk jeg altså lyst å lese hele beretningen fra begynnelse til slutt :) Fin den 1,4-kilosen du fikk oppe i Beinvassområdet. Ellers interessant å se Getsvatnet - et område jeg har tenkt på i årevis, men som bestandig har blitt nedprioritert. Flott!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det, Trond. Et flott område dette. Getsvatnet var spennende. Fiskerikt. Fint å kunne fyre skikkelig bål. Jeg så ikke mye spor etter folk rundt Getsvatnet. Villmarksfølelse. Til sommeren så blir det kanskje et forsøk igjen på den opprinnelige planen min i Børgefjell. Håper på en normal sommer da.

:)

JV sa...

Fantastisk fin rapport. Har gått 50 døgn i Børgefjell, men aldri vært i områdene sør for selve parken. Nå er det nesten så jeg vurderer en tur neste sommer. Beinvassområdet så virkelig lekkert ut :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det, JV. Området var virkelig flott. Anbefales. Neste turen min i Børgefjell blir trolig fra Stekenjokkveien og lenger nord.

:)

Tore Hansen sa...

Herlig lesning dette ja. Har vært to turer i Børgefjell og begge endte opp i Jengelvatnet. Første året fra storelva og oppover og ifjor fra Namskroken og innom Bleikarvatnet. Tenkte i utgangspunktet å ta turen oppover virmadalen dette året, men etter å ha lest denne rapporten så frister det selvsagt å ta ruta du har tatt og kanskje fylle på med noen stikkere til andre områder. Kanskje du har noen tips på andre vann/kulper med fisk i nærheten av der du var? Hva med tjønna som ligger like nedenfor getsklumpen? Ligger høyt oppe, men kan det være fisk der?

Eilert Jonsson sa...

Tackarför en fin berättelse och härliga bilder.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei Tore og beklager at jeg ikke har fått svart deg her. Jeg fisket nok ikke i tjønna du nevner, så jeg kan ikke si noe om det. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok turen lengst sør i nasjonalparken til vannene der. Skal finnes fin fisk i de har jeg hørt. Takk for fine ord om innlegget mitt! :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelig tilbakemelding på blogginnlegget mitt! :)

henrik monsen sa...

Hei Bjarne! kjempe fin fiske/vilmarksblogg..tenker og dra til børgefjellet nå til sommeren! gleder meg til og prøve fiskelykken da!! som jeg leser her skal ikke det bli noe problem;)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.