torsdag 1. august 2013

Rogen/Femundsmarka 2013

Jeg er ikke glad i å bære kano og nå bar det ivei likevel til et tosifret antall bæringer. En ukes kanotur fra Käringsjön i Sverige og inn i Femundsmarka var under oppseiling. Turen ble litt lenger enn først tenkt.


1.juli
I bilen fra Jonasvollen ved Femunden, etter en flott vandretur i Femundsmarka, settes kursen nordover først mot Røros. Batterier må lades til kameraer. I Røros finner jeg turistinformasjonen der de søte jentene villig låner vekk strøm til mine batterier. Fin service og takk for hjelpen jenter!

Magen fylles også med lunsjburger på et lokalt spisested i bergstaden. Her får jeg også låne strøm til litt lading slik at minnekort kan tømmes over på pc’n.

Litt kjøttmat kjøpes inn på Coop’n sammen med litt ekstra til kanoturen. Har jo bedre plass i kanoen og kan ta med litt mer kos.

Østover gjennom Funäsdalen

Av gårde fra Røros utpå ettermiddagen og kursen settes østover mot grensen. Brekken passeres og snart er jeg nedover i Funäsdalen. Tar av til Tännäs og følger skiltingen derfra videre innover mot Rogen naturreservat. Lang grusvei innover hvor veistandarden avtar jo nærmere Käringsjön man kommer, men det går fint.

Får parkert, betalt veiavgiften og parkeringen + kjøpt fiskekort. Til sammen rundt 500 kroner. Det gikk fint å betale med norske. Trolig lurt å ha med kontanter som meg, men jeg glemte å undersøke om det gikk an å betale med kort. Også god info om området fikk jeg med meg. Hvor det er lov å fiske og hvor det ikke er lov. Samene her inne har nemlig noen fiskevann for seg selv.

Käringsjön

Fra parkeringen og ned til sjøsettingen er det en hundre meter bæring omtrent. Jeg bruker godt med tid til å pakke sekk og utstyr og montere kanoen. Passer godt på at jeg ikke har glemt noe (noe jeg selvsagt gjør).

Det er godt tilrettelagt nede ved vannet i Käringsjön. Man starter padlingen i bekken, som er skiltet med at dette er kilden til Göta älv (som renner ut ved Gøteborg langt mot sør). Delvis riktig kanskje?

Kildene til Göta älv

Godt tilrettelagt ved Käringsjön

Jeg er ikke i kanoen før i nitida på kvelden. Hadde fått vite hvilket stivalg jeg burde ta på første bæringen fra selve Käringsjön, i sørenden av denne. Den midterste stien. Da kom jeg ned til tjønna nordvest for Håen. Det ville være det enkleste siden jeg padlet og bar kano alene fikk jeg vite. Ikke dumt. Jeg ville nemlig vestover fra Käringsjön og gjennom den såkalte «labyrinten» av tjønner og sjøer og derfra ta ned på Rogen.

I kanoen tok jeg med kajakkåra jeg kjøpte i fjor som reserve, samt til padling skulle vinden bli for sterk i mot. Hadde nettopp fått satt droppringer på slik at vannspruten skulle bli minimal. Det ble det IKKE! Fem padletak med kajakkåra så ble den demontert for resten av turen. Det ble for vått. Kanoåra fikk duge, selv om det ble litt treigere framdrift i motvind.

Etter første bæringen på rundt 500 meter så er kvelden begynt å senke seg over landskapet. Sola er på vei ned i nordvest. Jeg runder et nes og tar innover ei vik. Herfra drar jeg kanoen oppover ei myr en tohundre meter til et lite tjønn, padler over det og drar over ei ny myr opp til et enda mindre tjønn. Her oppe går det opp for idioten at dette er feilnavigering av fremste sort. Det koster meg en halvtime nesten og komme meg ned igjen. Jeg har padlet inn feil vik. Merker at jeg er noe sigen nå ja. Til eget forsvar er det bare å se på kartet for å skjønne at dette er godt mulig å klare her inne. Litt flaut likevel og lurer på om jeg skal droppe å fortelle om dette på bloggen.

Kvelden senker seg over Krattelsjön

Den neste og riktige bæreetappen er ikke mer enn 20-30 meter. Her krysses en av de gullmerkede stiene i området (Guldrutan). Nå er jeg over i Krattelsjön.  Stemningen siger på og sola dupper under trærne i nordvest. Storlomen skriker fra et tjønn borti skogen et sted. Merker det nå. Villmarksstemningen kommer krypende. Det stilner på vannet, men en mengde vakringer antyder at harren er tilstede der nede. Fiskestanga får likevel ligge ubrukt. Det er deilig bare å padle stille og suge til seg inntrykkene. Sige bortover vannflaten.


Siste bæringen på denne etappen blir like kort som forrige. Nå over til Uthussjön. Her ser jeg folk oppe ved «rastskyddet» som det finnes noen av i området. Et bål er fyrt opp der oppe. Det er nemlig ikke lov å fyre bål ellers i området enn på slike tilrettelagte steder. Helt greit for meg. Slipper unna en del skjemmende bålplasser da som man kan finne nok av på norsk side av grensen.

Jeg er sliten og klokka nærmer seg midnatt. Ute på et nes omtrent midtveis i Uthussjön legges første leir. Jeg har fått med meg et kuppeltelt fra Helsport til denne kanoturen. Et glimrende valg finner jeg snart ut. Selvstående telt passer nemlig utmerket til dette kuperte og steinete landskapet her inne. Jeg finner et rimelig flatt område, hiver opp teltet og plasserer det der det er planest. Langt lettere gjort enn med tradisjonelt tunneltelt. Et par plugger holder teltet på plass. Det er vindstille så det holder fint.

Sovner godt til storlomens skrik der ute.

2.juli
Jeg har ikke kommet langt på neste etappe før jeg hører klagingen til en rovfugl over meg. Fiskeørn! Etter litt setter den seg i treet hvor den har reiret. Snakk om villmarkstemning da! Jeg får et par bilder og padler stille videre. Vil forstyrre minst mulig.

Fiskeørna ved reiret

Fra sist leirplass og ned til Rogen er det fire bæringer. Ingen avskrekkende, den lengste, si 400 meter, er den ned til Rödviken i Rogen. Der denne bæringen starter, i Öster Rödsjön, sier jeg hei til noen svenske kajakkpadlere som har lunsjet nede ved Rödviken. De padler vestover Rödsjön.

På Öster Rödsjön

Klar for bæring ned til Rödviken

Steinete sti mot Rödviken

Nesten nede i Rödviken


Her, innerst i Rödviken finnes også et «rastskydd», en gapahuk hvor det er tilkjørt ved, søppeldunker og utedo. Tydelig mye brukt disse plassene. Ligger idyllisk til her innerst i vika.

Fra Rödviken

Nå er jeg endelig i gang på innsjøen Rogen. Håper å komme så langt vest som mulig mot Norge i dag. Et par hundre meter utpå sendes Sølvkrokens Lillauren i arbeid bak kanoen. Har rigget stanga og vil dorge meg utover Rödviken. Kanskje vanker det middagsfisk.

Utover Rödviken på Rogen


Jaggu gjør det ikke det. Etter ti minutters padling sier snella i fra at her er det fisk i andre enden. Jeg krysser fingrene for at det ikke er storgjedde. For sikkerhetsskyld satte jeg nemlig stålfortom på, men jeg har liten lyst til å kjempe med en bråsint gjedde i kanoen flere hundre meter fra land.

Heldigvis etter få minutter ser jeg de karakteristiske prikkene til en flott ørret. Helt inn til kanoen ser jeg at den er kroket godt i kjeften og med tak i sluken løfter jeg den rett opp i kanoen. Herlig! 1,1 kilo veier ørreten. Rogenørreten skal holde god kvalitet har jeg hørt og denne er intet unntak tydeligvis. En feit rakker dette!

Rogenørret i enden av snøret

Rimelig fornøyd turblogger med Rogenørret

Det er finvær på vei utover Rödviken. Jeg passerer et svenskt par i kano og får vist fram ørreten. «Finfin öring!» Like rundt Kläppnäset i Rogen finner jeg en lun vik hvor jeg tar lunsjen og får gjort opp ørreten. Lager noen fine, beinfrie filéter av den. Blir digg til middag. Klarer å skjære meg skikkelig i fingeren også under ivrig filétering. Førstehjelpsutstyret kommer i bruk for første gang i sommer.

Kvalitetsmat

Kraftig regnvær i sørvest, i Norge

Litt mer vind utpå Rogen. Vestover går det , men ikke så fort. Utpå sein ettermiddag tar jeg inn på vestsiden av Hästnäset, som strekker seg smalt ut i innsjøen. Innerst her finner jeg en fin teltplass. Tydelig brukt tidligere, men reint og fint. Bardunerer kuppelteltet litt mer her siden vinden tar litt mer tak her enn forrige camp. Det er litt regn i lufta fra sørvest. Kommer inn fra Norge. Ikke mange kilometrene dit nå. I morgen tar jeg innover mot Revsjøen.

Camp Hästnäset

Utsikt mot Norge fra Hästnäset i Rogen

Klar for steking av ørretskav

Villmarksmat

3.juli
Fremdeles litt vind å snakke om i det jeg legger av gårde fra Hästnäset. Vestover bærer det. Mot Norge. Litt skeptisk til vinden. Litt sjø, men likevel klarer jeg ikke å holde meg. Jeg må ha uti et snøre. Lillauren settes igjen i arbeid bak kanoen.

Mot Norge

Rogen er en grunn sjø. De såkalte Rogenmorenene som er så karakteristisk i dette området går jo også under vannet her og danner mange grunne områder. Litt skummelt noen steder synes jeg også, der steiner ligger nesten usynlig, få centimeter under overflaten. Skvalpeskjær kalles vel dette ute ved kysten. Jeg unngår et par av dem så vidt. Viktig å ha fokus framover.

I det jeg passerer over et slikt grunt område med mye stein øker jeg hastigheten litt pga. sluken jeg drar på lenger bak. Ville være dumt å sette seg fast og drive å kave med det her langt utpå innsjøen.

Idet sluken passerer over steinene jeg nettopp passerte skriker det i snella. Pokker tenker jeg. Nå sitter jeg fast. Neida, det er fisk! Stanga viser tydelig at det er noe levende på og ingen stein. Fisken står tydeligvis rundt disse grunne områdene. Ikke så rart kanskje. Nå satt det en på hos meg. Litt bølger også nå og jeg håper igjen på at det ikke er gjedde jeg må slåss med i bølgene. Ørret igjen ser jeg snart. Det var bra! Litt mindre enn den i går. 7 hekto denne.

7 hektos Rogenørret

Siste neset rundes og endelig når jeg grensa til hjemlandet på vei innover mot Reva. Jeg padler bortom riksrøys nr. 145A. Den burde bli malt snart synes jeg. Gulfargen er rimelig falmet.

Innom riksrøys nr. 145A

Inn i vika mot utløpet av Reva siger jeg sakte. Stille og rolig her. Før jeg tar bæringen opp i selve Reva tar jeg kamera over skuldra og kikker bortom den svenske, åpne bua som heter nettopp «Reva». To sengeplasser der inne og en vedovn. Utenfor er det en fin bålplass. Utedo og ved finnes også her.

Inn mot Reva

Utoset fra Reva

Den svenske åpen bua "Reva"


Utstyret bæres hundre meter oppstrøms. Elva fra Reva faller en liten meter ned her mot Rogen. Det er en bro over elva akkurat der og den merka stien nordover mot Skedbrostugan går over her.

Jeg stresser ikke. Det er et flott område her. Naturskjønt. Oppe ved Reva treffer jeg på en kar fra Rena som har med seg packraft og har gått oppover langs Røa siden fem i morges. Han vil legge seg her noen timer før han tar padleåra fatt oppover mot Revsjøen. Han har ikke hatt særlig fiskelykke på vei oppover og takker villig ja til en middagsørret. Han får ørreten jeg nettopp tok ute på Rogen. Jeg har ennå fisk til overs fra ørreten jeg fikk i går. Hyggelig kar det der.

I det kanoen er i vannet på Reva så padler jeg rundt neset og bort til den norske Revabua (bilder lenger ned i innlegget). «Badstua» kalles den lokalt, da den en gang ble brukt til nettopp det av tømmerhoggerne her inne. Her treffer jeg en far med to tenåringssønner på tur. De har rodd over Revsjøen, hvor båten normalt ligger og ned hit. Nå hadde de tatt robåten ned på Rogen for å fiske litt der. De lå i bua her noen dager. Jammen var det ikke samme båt som ble dratt inn til Revsjøen for over 30 års siden. Trønderen jeg traff sist uke var jo på vei for å sjekke nettopp den båten, siden disse jeg traff her, skulle få låne den denne uka. Verden er ikke stor. Artig.

Jeg får tatt noen bilder av hytta. Den er virkelig spesiell der den ligger tett ned til vannet (Jeg kommer innom denne igjen om noen dager viser det seg).

Et stykke opp i Reva tar jeg inn på et nes og koker meg lunsj. Videre oppover når jeg snart reingjerdet som går over strømmen her på det smaleste punktet. Revapassasjen. På andre siden treffer jeg et par karer som fisker abbor og harr med tørrflue. Han ene hadde nettopp mistet en kilosabbor. Nesten på land, tatt på tørrflue.

På vei innover mot Revsjøen

Revapassasjen

Vinden er litt plagsom jo nærmere selve Revsjøen jeg kommer. Jeg begynner å se meg om etter leirplass og er på land et par steder for å kikke. Ikke fornøyd med noen. Hadde tenkt å ligge et par dager her inne nemlig og ville derfor ha en god plass. Jeg tar opp tre sangsvaner i det jeg nærmer meg Revsjøen. Jeg har hørt de en stund med sine karakteristiske lyder. De tar til vingene og flyr østover. De er svære de fuglene der. Flotte også.

Sangsvanene har tatt til vingene

Mot Revsjøen

Gjennom siste sundet før Revsjøen

Oppe i Revsjøen til slutt visste jeg om en fin plass like vest for elva fra Styggsjøan. Det ble i kraftig motvind dit, men endelig så var jeg over. Rimelig sliten i armene. Her ble det leir i to dager.

4.juli
Jeg fant godt med ved her på denne plassen. Den er tydelig mye brukt, men jeg var kanskje førstemann her i år og fant godt med nedfallskvist fra sist vinter. Ikke dumt å være tidlig ute. Både telt og tarpen får jeg opp på en fin, lun plass med ferdig opparbeidet bålplass. Til og med en metallrist hadde noen satt igjen her. Den kom i bruk.

Camp Revsjøen

Fra vannkanten like nedenfor leiren har jeg hele dagen fralandsvind, kanskje opp i frisk bris i styrke. Greit å ha god medvind når man fisker fra land her. Revsjøen er grunn, og fint å nå langt ut med sluken. Jeg får et par små harr som får svømme videre.



Markasandwich

En tur til Styggsjøkoia er også obligatorisk her. Den er jo et klenodium og bør besøkes av alle som kommer forbi synes jeg. Ble satt opp på 70-tallet er jeg informert om. Den ligger bare et par hundre meter fra leiren min rett over moreneryggen. Fikk sagt hei i hytteboka der.

Styggsjøkoia

Jeg tar meg også en rundtur i området til fots. Først bort til vika sørvest i sjøen, der man bærer over til Styggsjøan, fisker litt på veien bort uten resultat. Leirplassen som ligger her inne er ledig ser jeg. Over til tjønnet sørforbi fisker jeg langs bredden til jeg er forbi Styggsjøkoia som jeg skimter rett øst mellom trærne. Ute på et nes får jeg kontakt med abboren. To stykker av noe mindre kaliber tar jeg inn og slipper ut igjen. Jeg trenger ikke fisk til middag. Har med en del kjøttmat på kanoturen som jeg må få spist av. Ned i neste vann, det nederste i Styggsjøan, er en liten harr og smaker på. Den får også svømme videre.

Bekken fra Styggsjøan mot Revsjøen

Ulvelav



Det er fantastisk natur inni her og det blir mye bilder. Jeg ser fram til turen gjennom Styggsjøan i morgen med kanoen. Jeg fotograferer både med kompaktkameraet og speilrefleksen. To kompaktkameraer har jeg med på denne turen. Må jo ha ett i reserve også.

Kokekaffen er med på kanoturen

I camp Revsjøen

Tilbake i leiren fyrer jeg kaffebålet. Samtidig ser jeg en kar som kommer roende oppover sjøen fra Revapassasjen i motvinden. Han må ta godt i ser jeg for å få brukbar framdrift. Det viser seg å være Martin, naturveileder i Statskog som driver oppsyn her inne. Nå var han på en runde inn til Styggsjøan. Han takker ja til god kokekaffe og vi får en hyggelig prat ved bålet.

Camp Revsjøen

Jeg ser ellers ikke folk her inne bortsett fra en kano med tre stykker som passerer i løpet av dagen mot bæringen i sørvest. Stille og rolig.

Fra Revsjøen

5. juli
Jeg er rimelig tidlig av gårde i kanoen. Ivrig etter å se Styggsjøan i finværet som har kommet. Vinden har roet seg også en del i dag. På leirplassen der jeg skal bære over står en lavvo og to kajakker ligger på land. De har jeg ikke lagt merke til komme forbi meg. Kanskje de har kommet fra Styggsjøan i går?

Det er fort gjort å bære over her. Et par hundre meter bare. Neste bæring blir ingen bæring, men draing. Her er det bare snakk om maks 50 meter og knapt det jeg må ut av kanoen. Kan trekke den over myra langs bekken.

På Styggsjøan

På Styggsjøan

På Styggsjøan

Fra det nederste av Styggsjøan, det som renner ut i Revsjøen, er det også kort vei opp i den største av disse innsjøene som til sammen kalles «Styggsjøan». En liten bæring bare. Det er spesielt her oppe på den størst av disse innsjøene. Jeg føler litt å være på Femundsmarkas tak på sett og vis her. Fine åpne morenerygger som innbyr til leirplasser. Storlomen som jeg har hørt skrikene til de siste dagene fra leiren ved Revsjøen, ser jeg borte i en vik. Tre stykker.

På Styggsjøan

På Styggsjøan

På Styggsjøan

Jeg tar lunsjstopp omtrent midt i den største innsjøen på vei sørøstover i denne. Videre mot sørøst bærer jeg opp i et annet tjønn i retning Røa, rett nord for Storrundhåen. Dette tjønnet er  virkelig vakkert. Krystallklart vann. Fascinerende å gli over en blank flate hvor vannet er så klart at du ser mangfoldige meter ned i dypet. Vanskelig å anslå dybden også i slike vann og flere ganger tror jeg at jeg vil gå på steiner, men så viser det seg at jeg glir over med en meters klaring under kjølen.

På Styggsjøan

På Styggsjøan

På Styggsjøan

På Styggsjøan

På Styggsjøan

Inne i vika hvor jeg antar «bæreruta» vil vise meg veien ned til Storrundhåen er det en teltleir ser jeg. En radio står på, men ingen å se. Bæringen ned til Røa går fint herfra, litt steinete sti, men greit. Jeg klarer det i to omganger når jeg får festet alt på sekken. Et par hundre meter å bære er det nok. Nede på Røa, inne i en vik her mellom Litlbuddhåen og Storrundhåen treffer jeg karene som har leiren oppe i tjønna. Det er samme karer som jeg traff nede ved Revapassasjen her om dagen. Nå har de tatt en pen halvkilos ørret på flue her inne i vika. Får en hyggelig prat med dem fra kanoen.

Tanken er nå at jeg vil ned på Storrundhåen å dorge litt fra kanoen og kanskje finne meg en teltplass der nede. Jeg lar strømmen i innoset i denne håen føre meg nedover. Her går jeg selvsagt på en stein med svenske fluefiskere som tilskuere. Får jokket meg av til latter fra tilskuerne. De har nettopp landet en flott kilosharr som de holder opp.

Litlbuddhåen

På Storrundhåen møter jeg vindveggen. Den er så kraftig i mot at jeg snur sporenstreks og padler meg oppover strømmen igjen hvor jeg nettopp kom ned. Oppe i vika igjen hvor jeg kom ned fra Styggsjøan bærer jeg raskt opp i Litlbuddhåen. Her er jeg kjent da jeg hadde leir her for to år siden. Litlbuddhåen ligger mer i lé for vinden også samt at det er fint å fiske her. Like oppe i skogen 20-30 meter fra T-stien som går forbi her finner jeg teltplassen. Tarpen også kommer opp etter hvert her. Godt i lé inne i furuskogen, men kort vei likevel ned til håen. Det står to telt nede på neset i innoset ser jeg. Trolig er det de svenske fluefiskerne som lo så godt av meg som ligger der. En velvet kano på land på andre siden styrker mistanken om det. Tipper de har kommet ned hit med kanoen fra svensk side.

Camp Litlbuddhåen



Jeg bestemmer meg for å ta to netter her. Det blir tre.

6.juli
Dagen brukes til turer i området. Jeg er helt vest til Nedre Storfisktjønn, tar T-stien dit, og fisker meg derfra oppover mot Litlbuddhåen igjen. Ingen store fangster å skryte av, men mister først en røye i Storrundhåen før jeg til slutt tar en litt større en som kommer på land. Den blir bålstekt utpå ettermiddagen i leiren.

Gjedda lurer i sivet i Nedre Storfisktjønn

Innoset i Nedre Storfisktjønn

Fra Storrundhåen

Røye fra Storrundhåen

Seinere på ettermiddagen tar jeg en tur bort til Møllerbua på andre siden av Røa. Det er bare et par hundre meter bort dit fra leiren. Dette er også en av de åpne buene som Statskog drifter her inne på lik linje med Revabua og Roastbua som jeg har vært innom tidligere. Jeg kikket også innom denne bua sist jeg var forbi her i 2011. Jeg får tatt litt flere bilder denne gang.

Helårsbrua over Røa like oppstrøms Litlbuddhåen

Møllerbua





Det er varmt vær denne dagen og tarpen gir fin skygge. Utpå ettermiddagen blir det også helt stille . Myggen sier hallo og jeg griper sjansen til å teste myggnettet jeg fikk med meg fra Hekta på tur. Fester det oppe, midt under tarpen. Skygge og myggfritt. Herlig lesestund. Har nemlig med to bøker på turen, men det slår meg at jeg godt kunne hatt med et par til. Turen ser nemlig ut til å bli noen dager lenger enn planlagt.



Fra Litlbuddhåen


7.juli
I går bar jeg kanoen over til Rogshåen, det øverste vannet i Røa før Rogen lengst oppe. Jeg ser på kartet at Rogshåen strekker seg langt nordover og nesten til Reva. Dit går turen i formiddag. Sluken får henge etter. Har hørt om stor ørret som er tatt i Rogshåen. Hadde vært noe det med storørret fra kanoen her. Det blir for øvrig med drømmen det.

I den innerste vika, nord i Rogshåen trekker jeg Ally på land og labber ivei opp til jeg finner T-stien. Denne tar meg snart til svenskegrensa. Her er jeg ved Reva igjen. En liten rundtur og kikker. Det er satt opp informasjonstavler like ved elva der Reva renner ut i den lille vika i Rogen. Her finnes info om både Femundsmarka nasjonalpark og Rogen naturreservat.




Tar en lenger stopp denne gang i «badstua», den norske Revabua. De som jeg traff og som bodde her for noen dager siden er reist. Bua står ledig. Skikkelig fin den bua og virkelig atmosfære å snakke om inne. Tre køyer der inne og et lite kjøkkenbord.

Revbua




Tilbake i kanoen i Rogshåen får jeg en lei motvind tilbake. Å padle alene i frisk bris i mot i kastene er slitsomt. Det slår meg også at det er greit å ikke være på Rogen i dag i denne vinden. Det ville ikke gått. Jeg kommer til slutt tilbake over håen, men godt sliten.


Utpå ettermiddagen gjør jeg et nytt fiskeforsøk oppe i Rogshåen. Går over helårsbrua over Røa og opp på vestsiden av håen. Her på nordsiden av Røa er det en stor port i reingjerdet. Kanskje mange som ikke vet det, da den ligger litt i skjul i vegetasjonen her. Her kan man slippe å klyve over kloppen som er satt opp for padlerne som skal bære over. Porten er vid og høy nok til bl.a. kano å komme gjennom.


Ikke noe resultat i Rogshåen. Tilbake i Litlbuddhåen ser jeg at det er liv i lavvoleiren som dukket opp sist natt nede på neset. Svenskene som lå der dro i går. Sist natt kom det nemlig to allykanoer og fire oslokarer til neset. En prat med dem fortalte at de hadde padlet fra Käringsjön. Bilene hadde de i Synnervika ved Femunden og hadde fått seg skyss derfra til svensk side. Praktisk. Nå hadde de en uke på seg nedover Røa. Over Rogen hadde de slitt med vinden og hadde derfor ikke nådd fram til Røa før sist natt.

En av karene er snill nok til å donere meg litt sukker. Jeg spurte pent. Sukker glemte jeg nemlig da jeg pakket sakene i kanoen ved Käringsjön sist uke. Har blitt lite grøt til frokost så langt på turen. Uten sukker blir ikke grøten den samme. Nå var jeg reddet av en hyggelig kar fra Oslo. Tusen hjertelig. Jeg feiret dette med en dobbel porsjon risengrynsgrøt til kvelds. Nå skal det sies at jeg har levd godt på det brødet jeg kjøpte på Røros. I kano kan man ta med litt mer. Godt brød er jo luksus på tur, men noe jeg sjelden pakker i sekken på vandreturer. Nå var det likevel tomt for brød og grøten skulle jo da overta som frokost. Endelig hadde jeg sukker til den.

Fiske i innoset i Litlbuddhåen

Utpå kvelden biter det på spinneren ute i innoset i Litlbuddhåen. Helt mot andre siden der strømmen treffer mot land tok ørreten den svarte Myran-spinneren. En kraftig kar den ørreten som kjemper innbitt, men må gi tapt for turbloggeren. 7 hekto viser vekta. Sprøstekt på bålet blir den et deilig måltid seint på kvelden.

7 hektos ørret fra Litlbuddhåen


8.juli
Opp til Rogen. Siste bæringen opp til Rogen tar jeg fra vika sør for innoset i Rogshåen. I stedet for å padle inn vika der Røa kommer inn i Rogshåen tar jeg inn til høyre i en grunn vik her. Vet ikke om dette er en fordel, men det er i allefall en kort bæring over til Rogen herfra også. Det funker.

Over Rogshåen

Bæring opp til Rogen

Utpå den store innsjøen tar jeg langs land først sørover og siden østover. Krysser grensa og padler mot Våndåviken. Jeg lunsjer ved «rastplatsen» som er anlagt omtrent to kilometer øst for grensen. Fin plass med både søppeldunker og utedo.


Lunsj på svensk "rastplats" ved Rogen


Videre i kanoen kikker jeg innom vika der det ligger en hytte. Våndåboden heter den ser jeg på kartet. Av kartverk på turen benytter jeg svenske Fjällkartan i 1:50 000, Z59 Rogen heter det. Virkelig et godt kartverk. Dette kartbladet dekker hele Røavassdraget ned til Femunden.

Fornøyd turblogger ved Rogen

På vei inn i Våndåviken er det lyd i snella igjen. Har hatt sluken ute sist kilometeren og nå er det fangst. Håper det er ørret. Det er det! En fin 7-hektos igjen. Prima kvalitet.

Østover på Rogen

Nær Våndåboden

Rogenørret



Rett på nordsiden av utoset fra Våndåhåan finner jeg en finfin teltplass. Fin «sittestein» rett utenfor teltet får jeg også der. Denne kommer også under tarpen når den kommer opp etter hvert.

En kveldstur opp i Våndåhåan gir tre fine harr, den største anslår jeg i hånda til kiloen. Alle fikk svømme videre. Det går fin fisk oppi der altså. I bekken ser jeg småørret som piler mellom steinene.

Camp Våndåviken

Våndåhåan


Kilosharr har tatt sluken

Besøk i leiren

9.juli
Regnvær og vind. I det sure været tar jeg likevel turen oppover på nordsiden av Våndåhåan. Vil prøve i småtjønnene der. Vill natur her inne. Tipper at her er det ikke drevet skogdrift som på norsk side. Furuene er langt større og kraftigere her. Jeg ser ikke spor av fordums skogsdrift som man kan se i Femundsmarka i allefall.


Kratlvola og Stor-Svuku skimtes lengst bak

I det første lille tjønnet biter småabboren som besatt. Tar inn på hvert kast nesten. I det neste tjønnet som er større og dypere har jeg ingen kjenning. Kanskje er det fisketomt?



Nedover igjen har jeg vinden i ryggen. Jeg følger et stykke et tråkk som forsiktig er vardet med noen steiner her og der. Dette er nok tråkket fra Litle Vonsjøen, koia der og ned til Våndåboden. Jeg tar av før det og er snart nede i leiren igjen. Det ble ikke lange turen i uværet. Det er i allefall ikke kaldt. Vinden er sørlig, eller sørvestlig. Tarpen er i allefall god å ha i slikt vær. Teltlivet blir mer levelig da.

Vindfast i Våndåviken

10. juli
Det er umulig å dra ut og over Rogen i dag. Vinden har herjet i hele natt og fortsetter i samme dur hele dagen. Turen har dratt mer ut enn hva jeg planla. Ingen krise nettopp, jeg klarer meg med nok mat og brensel, men jeg skulle gjerne vært på vei nordover mot neste turdestinasjon. Som planlagt. Nå lå jeg værfast, eller mer nøyaktig; vindfast. Over Rogen var det umulig å komme i den vestlige vinden. Sjøen gikk hvit der ute. Ikke noen kanovær for å si det slik.

Umulig å padle over Rogen i slik vind

Det er ikke så mye folk som finner veien inn hit tipper jeg annet enn folk som meg eller de som låner koiene. Utpå ettermiddagen dukker plutselig et eldre par opp i skogen. De forteller at de har ligget oppe i koia ved Litle Vonsjøen og fisket noen dager og er nå på vei hjem via Våndåboden hvor de har bestilt båttransport over Rogen. De har parkert på Käringsjön de også, som meg.



I kveldingen driver et regnvær forbi nord over Rogen. En flott regnbue slår følge ser jeg. Det blir alltid noen bilder av slikt.

11.jul
Jeg bråvåkner klokka fem. Det har stilnet! Jeg hiver meg rundt. Mye er pakket og klargjort i tilfelle det skulle stilne og jeg er i kanoen i løpet av kort tid. Liggeunderlaget har jeg for sikkerhetsskyld blåst opp og bundet fast til sekken. Det har jo også en knall gul farge det liggeunderlaget og skulle jeg gå rundt så er det både godt synlig og ikke minst flytende. Fjellskoa binder jeg fast til sekken. Jeg padler i slippers. Det er ennå litt sjø, men den går ikke hvit som i går. Jeg håper å komme over til Kläppnäset. Det er bare 2-3 kilometer over. Det kan gå.

Halv seks på morgenen på vei utover Våndåviken

Neida, jeg når ikke utenfor holmene utenfor Våndåviken før jeg kjenner at dette føles feil. Bølgene er for store. Jeg legger litt østover og tar fort inn på neset bare ca. to kilometer fra leirplassen jeg hadde innerst i Våndåviken. Vindfast.

Jeg slår opp teltet, kryper inn og sover noen timer. Det kuppelteltet er virkelig ideelt til det her livet. Det skal sies.

Vindfast på et nes i Rogen

Utpå formiddagen er sjøen ennå ikke hvit, men jeg tør fremdeles ikke ta sjansen på overfart. Likevel er jeg i kanoen igjen og følger land østover. Sjanser på at vinden kanskje løyer seinere og at jeg kan ta meg over lenger øst. Der er det kanskje flere padlere som ligger å venter på været der borte. Tryggere også å kunne padle flere sammen over innsjøen. Padleruta til Bredåsjön krysser Rogen lenger øst vet jeg og sjansen til å treffe noen medpadlere er større der enn her på sørbredden i vest.

Rundt de små nesene østover er det nesten på grensen. Jeg må ha fullt fokus og ha et øye over skuldra. Bølgene er store nok til å velte meg er jeg uoppmerksom. Jeg padler i medvind, men treffer en stor nok bølge meg litt fra sida kan jeg fort miste kontrollen. Jeg må passe på at de treffer med mer direkte bakfra i såfall. Det kjennes trygger ut og mer under kontroll.

Jeg når endelig Långnäset. Jeg tør ikke padle lenger. Sjøen er ikke på min side i dag. Jeg lager meg mat inne på land og etter hvert setter jeg opp teltet igjen. Legger med nedpå noen timer.

Halvåtte merker jeg tydelig at sjøen har roet seg der ute. Nå griper jeg sjansen. Kanoen forberedes for overfarten og alt som kan flyte gjøres klart. Alt som ikke flyter bindes fast til dette. Alt løst bindes i et tau til kanoen slik at skulle jeg velte så vil det ikke være noe tungt som drar kanoen ned. Det er et poeng. Alt er forankret i et langt tau og vil flyte hver for seg. Ryggsekken flyter på liggeunderlaget, matposen er vanntett og fylt med luft, samme er kameraposen. Jeg er sikker på at selv om jeg går rundt så er ting fremdeles flytende. Men, kaldt kan det jo bli. Mobilen er påslått og klar. 112 til «fjällrädningen» er memorert. Også en fløyte henger i snora med mobilen rundt halsen.

Vanntett mobil og fløyte rundt halsen er klar

Jeg setter kursen rett vest for Rogenstugan inn den vika. Jeg kan se flaggstanga.

Det går radig over sjøen. Jeg tar i alt jeg kan. For å holde god rytme teller jeg åretakene høyt og tydelig. «Point of no return» nås etter et kvarters tid. Jeg er midt på sjøen. Dette er på håret kjenner jeg. Mister jeg fokus nå så kan det gå galt. Sjøen er stor her ute altså. Med vinden i ryggen ville jeg følt meg litt tryggere, men det er jo ikke i den retningen jeg skal, jeg har bølgene inn fra siden. Jeg peiser på videre. Blir det verre nå tar jeg til salmesangen. Enn så lenge teller jeg åretak.

"Point of no Return" er nådd ute på Rogen

Endelig over

Jeg merker det. Sjøen roer seg så snart jeg kommer bittelitt i lé for neset nord for Rogenstugan. Noen unger har lekt og badet på stranda der inne ved turisthytta, mens jeg, har det følt som, har kjempet for livet her ute i bølgene. De skulle bare visst de ungene.

Neida, jeg overlevde jo og med langt mindre i puls siger jeg inni vika. Overfarten har ikke tatt mer enn en drøy halvtime, men har vel føltes som langt mer. Her inne er det vindstille.

Det pakkes om til bæring. Først sekken og alt padleutstyr. Jeg treffer på stien etter noen hundre meter over ei myr. Dette er den såkalte «Guldrutan». Denne følger jeg til jeg kommer til elva fra Håen. Her ser jeg fort at jeg kan padle et lite stykke oppover på den sakteflytende elva. Det gjør jeg. Tilbake i vika nede ved Rogen hiver jeg Ally på hodet og labber opp til myra. Her får jeg smake årets første modne molter. Helt sant. Vi snakker 11. juli. Deilig. Ikke mange, men en fin smak likevel på herligheten. Herfra og opp til den merka stien kan jeg trekke Ally over myra. Det går lekende lett. Oppe på stien må jeg ta henne på hodet igjen.

Modne molter 11. juli!

Det blir ikke mange hundre metrene med padling på elva før jeg igjen må ut av kanoen. To hundre meter bæring og så et par hundre meter padling igjen på elva. Men, så er jeg oppe på Håen etter siste bæring. Herfra gjenstår kun et par hundre meter bæring opp til Käringsjön. Det er seint og jeg bestemmer meg for å ta kvelden når jeg kommer opp dit. Orker ikke kave med nedpakking og kjøring så seint på kvelden. Jeg nyter solnedgangen over Håen heller. Jeg tar meg tida. Sjelden man ser slike solnedganger. En guloransje kule som henger der over horisonten i nordvest. Vakkert.

Elva fra Håen som snirkler seg nedover mot Rogen

Oppover elva mot Håen



Det går unna siste bæringen opp til Käringsjön også. 17 bæringer har det blitt totalt på turen. Treffer to andre karer i ally da jeg kommer ned igjen etter min ved Håen. De har også hatt en tøff tur over Rogen i dag kan de fortelle. De har padlet nordsiden og østover Rogen og båret opp den «vanlige» veien over stormyra til Håen. De likte seg ikke i kano på Rogen i dag de heller.

Jeg tar ikke mange padletakene på Käringsjön før jeg tar inn på et nes og hiver opp teltet. Jeg tar sjarmøretappen i morgen tidlig. Nå trenger jeg å sove. Det kan fort bli en lang kjøretur nordover i morgen. Jeg trenger litt sammenhengende søvn.

12.juli
Morgentåka er trollskt trukket ned over Käringsjön. Jeg er i kanoen og siger sakte nordover. Det er bare en liten kilometer igjen. Tåka går snart over i en løsere dis og til slutt vinner sola fram. Der ser jeg endelig starten på Göta älv. Der jeg startet. Jeg stresser ikke. Pakker ned Ally i sekken og bærer alt utstyr i bilen. En kattevask i bekken og litt mer sivilisert tøy på kroppen. Klar for avgang, men først får jeg betalt for litt ekstra parkering. Jeg har jo gått over dato med mange dager.

Siste etappen på Käringsjön


Kursen settes nordover. Det tegner til å bli en lang dag i bil. Joda, litt behagelig er det jo. Skal innrømme det. Børgefjell neste.

Kartet viser grovt ruta jeg padlet gjennom Rogen og Femundsmarka

17 kommentarer:

Anders sa...

Ser ut som du hadde en fantastisk tur, takk for at du delte den:) Vi traff på samme karen med packraftsom du skriver om . Slo av en prat med han ved innoset til Øvre Roasten. Han sa han skulle til Revsjøen så vil tro det var samme fyren. Snilt å sponse han med en fisk:) Så jo ut som du ikke hadde problem med fisket, nydelige ørreter, det er bare å gratulere:)

ANITA sa...

Helledusssen for en tur!Nå har jeg sittet her og kost meg med kaffe og lest din beretning:)Nesten litt skummelt til tider!Ute i det havet!Det må være noe mannegreier dette!Jøss!Måtte også le da du fortalte du tok feil sti!!hhihihiihih!Helt i begynnelsen!
Masse fine teltleir plasser og fisken ser enormt god ut!Blir helt sulten jeg!Kunne godt tenkt meg en sånn frokost!Nam!sprøstekt ørret på bål:))
Jeg er helt imponert jeg!Du må ha energi til tusen!Reiste du alene?Er det ikke litt ensomt?Nei.Det ser ut som det er mangen rundt omkring som ferdes i vill natur.Og det er jo koseligt!
Masse fine bilder og en kjempeopplevelse har du vist oss Bjarne!Takker for det!

Skal du engang vurdere å ha en workshop eller ta med folk på tur Registrerer jeg meg med engang!
Hadet fint da og gleder megtil å lese fra Børgefjell!:))

Stein sa...

Hei, Bjarne. Først må jeg fortelle hvorfor jeg ikke kom til Abortjønna da du startet turen. Det skyldtes sein avgang og et helvetes vondt bein. Måtte snu etter et par dager ved Røvoltjønna. Takker forøvrig for bilder og inspirasjon til nye turer i Femund-/Rogenområdet. Sjøl har jeg vært i Jotunheimen og Nord Trøndelag/Sverige. Jämtland har mye å by på. Keep up the good work.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelig tilbakemelding på innlegget, Anders :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for fin og hyggelig tilbakemelding på blogginnlegget mitt, Anita :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Du var savnet, Stein. Takk for hyggelige ord om innlegget her. :)

Martin Røsand sa...

Hei, fin blogg og takk igjen for kaffen!!
Hilsen Martin, naturveileder SNO

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det, Martin og takk for sist! Det var hyggelig! :)

grumpyfly sa...

jeg står klar som mannskap på MS Ally (Muskel Skip)om du har plass neste gang du skal på kanotur Bjarne! :-)
Nok engang: fin fint innlegg!

Ricky Ringtved sa...

Hei Bjarne

Super fin tur beretning fra Rogen/Femundsmarka... masser af gode bilder :)

Hilsner Fra Danmark

Ricky

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Det er notert, Bjørn. Takk for hyggelige ord :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige ord om blogginnlegget og bildene, Ricky :)

Bardster sa...

Hei Bjarne,

Sitter her ute i nordsjøem og koser meg med bloggen din, mye flotte bilder og inspirerende lesning. Det er rett hjem i sekken når jeg flyr inn igjen. Takker for an kjempebra blogg.

Dirdøling

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Veldig hyggelig å høre! :)

christianschaathun sa...

Takk for et flott innlegg!
Sitter og planlegger årets pinsetur, som går til femundsmarka.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Kjekt du likte det! Håper du får en fin tur! Femundsmarka er aldri feil! :)

Christian Pahle sa...

Veldig bra lesning, kjenner at jeg nesten var der sammen med deg.

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.