torsdag 9. august 2012

Hardangervidda 2012

Sommeren 2012 hadde vært kald flere steder i fjellnorge. Da trøblet det litt til for turen jeg hadde satt meg fore inne i Suldalsheiene i starten av august. Der var det mye snø. Også i Litlosområdet var det en snørik sommer, for å si det slik. Kaldt vann og ikke så godt fiskebett ble det meldt om. Hva med øverst i Telemark da?


I juli i 1995 gikk jeg og en kompis over Hardangervidda fra Mogen i Telemark til Lofthus i Hardanger. En flott tur! Starten på turen gikk gjennom et spennende fjellområde syntes jeg. Det satte seg på minnet. I mange år har jeg derfor hatt området nordvest for Mogen i bakhodet. Det har alltid kommet en annen tur i veien eller noe annet. Nå derimot, nå var tiden der. De andre alternativene måtte gi tapt for vinterføret. Ikke innenfor Mogen. Der var det fiskbart og sommerføre, sa rapportene.

Onsdag 1. august bar det i vei i bilen igjen, østover denne gang også. Snart kan man jo veien i blinde. Jeg tok av på Edland og kjørte til Rauland langs Totakvannet i stedet for via Åmot. Helt greit det. Fin vei. Forbi alle hyttene og hotellene så var jeg endelig på Skinnarbu. I god tid. Én time til avgang med Fjellvåken II. Den var ennå ikke å se ute på Møsvatn, denne store innsjøen, oppdemmet for over 100 år siden i forbindelse med Hydros anlegg på Rjukan.

Etter hvert så dukket den hvite katamaranbåten opp ute på vannet. Litt etter skjema riktignok. Ingen hast likevel for undertegnede. Heller ikke mange passasjerer innover. Flere gikk av enn på. Noe usikkert vær i melde var kanskje grunnen til såpass få passasjerer. Nesten to timer tar det inn de 4 milene til Mogen innerst, nordvest i Møsvatn. Fantastisk tur. Det er også mulighet å få ta en tur opp på broen til kapteinen. En svært hyggelig kar med mye kunnskap om området og Møsvatn. 290 kroner kostet overfarten. Ingenting å si på det for en voksen kar. Også voksenbrus til en billig penge er å få kjøpt om bord. Selvsagt også litt å bite i. Den fantastiske utsikten og hyggelig mannskap er gratis!

Fjellvåken II


Ekkoloddet viser røyestimer nede på bunnen av Møsvatn



I tretida var vi framme. En masse folk skulle med båten tilbake tydeligvis. Det ville bli trangt om bord, kanskje. 72 passasjerer er det plass til. Fra båten og opp til Mogen er det i overkant av 800 meter å gå. Sjefen på Mogen stilte med pickup’n og tok sekken på den for meg. Herlig! Et svensk par fikk ikke det med seg og måtte bære sekkene sine sjøl opp til hytta. Vel, de hadde langt mindre å bære på enn undertegnede. Ikke noe telt og mat for en uke halvannen de hadde å dra på. Hyggelig selskap, svenskene, opp til hytta. De kom nesten direkte fra Gaustatoppen og hadde hatt en fantastisk tur opp dit kunne de fortelle om på veien.

Tilbakeblikk mot Mogen på stien oppover mot Gjuvsjåen


Inne på turisthytta luktet det deilig middag. Nesten så jeg holdt på å bli over for å få med meg 3-rettersen på kvelden (Mogen er kjent for god mat i fjellet!). Jeg klarte å styre meg og kom meg ut igjen med et 10-dagers fiskekort for nesten hele området vest og nordvest for Mogen. Her er flere småeiendommer, inkludert den eiendommen den avdøde stavangermillionæren Folke Hermansen kjøpte for noen år siden, slått sammen til ett fiskekortområde (SAMS felles fiskekort, kalles dette). Fra Buskerud grense og nesten helt ned til Haukeliseter (Storheller) dekker fiskekortet. Et svært område. 250 kroner for herligheten. Der inne er det villmark!

Kneika opp til Gjuvsjåen hadde jeg grudd meg litt til. Det er omtrent 5 kilometer helt opp. Liker ikke slike starter, selv om den første kilometeren eller to var rimelig flatt. Grensa til nasjonalparken krysser jeg litt oppe i kneika. Halvveis oppe tok jeg en pust og resten av matpakka. En halvliter Solo hjelper ikke mot annet enn tørsten, samt gir energi. Anbefaler gjerne Solo. Tomflaska bruker jeg som vannflaske i leiren. Praktisk og lett. Her møtte jeg også en skokk med unger og mange voksne på vei nedover fra Lågaros mot Mogen. Barnas turlag, avdeling Skien DNT var på tur. Hyggelig. Ungene så ut til å stortrives. Kjekt det!

Oppover kneika mot Gjuvsjåen

Fisket i Gjuvsjåen administreres så vidt jeg vet av Grenland Jeger-og Fiskeforening. Fiskekortet mitt gjaldt også her og jeg kunne godt ha stoppet å forsøkt, men vannet er såpass stort at det virket i meste laget. Jeg tråkket videre de neste kilometrene mot Grisletjønni i stedet, vest for Gjuvsjåen. Her hadde jeg på forhånd sett meg ut en overnatting. En fin liten morenehaug i østenden passet perfekt til teltet, kun få meter fra vannet. En liten bris holdt de verste myggflokkene unna. Merk det: Det er ikke alltid lurt å finne en plass i lé for vinden på fjellet. Fjellteltene tåler godt med vind og jeg leter alltid etter forhøyninger i terrenget, gjerne så nærme vannet som mulig for å skaffe tilveie en trekk eller bris som stagger myggen som kan bli en plage ved teltet. Morenrygger gir også gjerne godt pluggfeste til teltet samt drenerer godt regnvann hvis det kommer. Tørt og fint på slike hauger.

Tilbakeblikk mot Møsvatn

Mot Gjuvsjåen

Gjuvsjåen. Grisletjønni lengst til venstre


Nudler til middag, for fisken vil ikke ha mine sluker. Det skal finnes fin middagsørret i Grisletjønni vet jeg. Halvkilos ørret er vanlig har jeg hørt.

Torsdagen kommer i grått. Noen regndråper i lufta blir det hele dagen, men ikke så altfor vått. Jeg fisker meg mot utløpet av Grisletjønni vestover. En ørret på et par hekto blir med inn til land. Den får svømme videre. Lenge til middag. Jeg tar et par hundre meter på T-stien til Sandhaug som går nordøst for Grisletjønni, men så tar jeg vestover, av stien. Går forbi Merakklega, en forfalt steinbu her inne. Tar innom 1175-tjønna nedstrøms Grisletjønni. Trolig bare småfisk der. Herfra over myrene mot Gjuvsjååi og ned til Grunntjønn. Her krysset jeg sporet mitt fra -95. Vi hadde en teltnatt ved Grunntjønn da husker jeg. Nå vader jeg over Gjuvsjååi og deretter Elsjåbekken. Fjellstøvlene holder tett på de steinene som er under vann jeg benytter meg av. Ingen ørret vil ha slukene mine i Grunntjønn i dag. Akkurat som i -95.

Utoset i Grisletjønni

Nedover langs Gjuvsjååi


Retningen legges nå enda lenger vest, mot Skardvatn. Dette vannet har samme høyde som Grunntjønn og de går sammen i vannet Mjågevatn i sør, på samme høyde. Her i vannene skal det finnes fin matfisk. Jeg tar en lunsjpause med et knekkebrød og to da jeg når Skardvatn, omtrent en liten kilometer sørøst for Skardbu, hytta i nordenden av vannet. Jeg fisker et lite kvarter uten kjenning. Herfra går turen forbi Skarbu og endelig over Fjellsjåbekken. Jeg må litt oppstrøms for å kunne komme tørrskodd over. Det går greit. På andre siden av vannet, rett overfor Skardbu finner jeg en fin morenehaug som blir teltplass for natta. En fin 6-hektos ørret av ypperste kvalitet blir middag på kvelden. Lillauren i kobber leverer. Senere på kvelden mister jeg en god kilosørret like ved land. Hadde jeg tatt med håven på denne fjellturen hadde jeg kanskje hatt den. Kanskje heller likegreit at den gikk av. Jeg hadde jo nettopp spist en feit ørret likevel.

Skardvatn


Skardbu

Nordenden av Skardvatn der Fjellsjåbekken kommer ut

Leirplassen ved Skardvatn

Middagsørret fra Skardvatn


Fredag morgen legger jeg i vei oppover dalen mot Tjønndalstjønnane. Jeg tar noen stopp langs disse to vannene. I det nederste har jeg kjenning, men ingen fast fisk. Antar den kan ha vært på rundt halvkiloen. Ser et par vak også i vestenden av dette vannet. Ved det øvre vannet har jeg ingen kontakt. Her går jeg forbi koia som ligger nord for det øvre vannet. Fantastisk flott blomsterflora her. Engsoleie og Skogstorknebb dominerer hele området rundt koia. Fascinerende!

Tilbakeblikk mot Skardvatn (nærmest) og Grunntjønn

Langs Øvre Tjønndalstjønn


Målet mitt i dag er Kringlesjåen. Et, i mine ører, sagnomsust vann her inne på Hardangerviddas tak, 1258 meter over havet. Endelig ser jeg vannet på andre siden av Kringlesjåpytten. Jeg finner snart teltplassen, igjen på en morenehaug. Tørt og fint i sørøstenden av vannet. Det blir tre overnattinger her ved Kringlesjåen.

Kringlesjåpytten med Kringlesjåen bak

Kringlesjåen

Kringlesjåen

Lørdag morgen legger jeg i vei vestover langs Kringlesjåen. Jeg stopper opp litt nær utoset og gjør noen kast rundt en stein som stikker opp av vannet. Der kan det jo sto fisk. Ingenting. Jeg har ikke hatt kjenning med noe i Kringlesjåen verken i går kveld eller i dag. Vestenden gjøres unna med noen kast her og der så går turen videre nedover mot Dargesjåens utos og bekken nedover mot Fjellsjåen. Ingen kjenning heller i tjønna nedstrøms Dargesjåen. I det jeg er på vei nedover bekken mot Fjellsjåen kjenner jeg med ett røyklukt. Etter litt ser jeg et hode over vierkrattet på andre siden av bekken. Jeg finner snart noen steiner som tar meg over bekken mot leirplassen. Der dukker jammen meg 4 karer fra Haugalandet opp. Han ene har jeg jo møtt tidligere. Artig å møte kjentfolk slik langt inne på vidda. Trivelige karer alle sammen som har fisket i området her inne de siste dagene. Fin fisk kunne de fortelle om også. Over kiloen. Det får det alltid til å krible ekstra. Nå var de på vei hjem og pakket sammen for avgang mot Sandhaug og senere Trondsbu. Deres fjellferie var over. Heldig for meg så avså de gjerne overskuddsproviant med mer til meg. Jeg fikk bl.a. overta rundt 100g parmesanost, sjalottløk, hvitløk, en boks med gass, en halv flaske akevitt (livets vann!), en halvkilo bacon, noen gode ørretsluker, for å nevne noe! Det er bare trivelige folk man treffer til fjells!

Nedstrøms Dargesjåen

Nedover bekken mot Fjellsjåen

I det de fire karene legger i vei mot Sandhaug tar jeg en liten halvtime ved bredden av Fjellsjåen. En 20g Atomsilda i rød og svart er påmontert. En nordvestlig bris imot gjør det nødvendig med tung sluk langgrunt som det er stort sett rundt hele innsjøen. Den gir snart middagsfisk. 7 hekto veier fjellørreten. Og hvilken ørret! Jeg har aldri sett ørret med feitere kjøtt. Jeg måtte ha meg en smak rått. Her må det jo jaggu være en millionindustri i sushi! Hvilken kvalitet og smak! Ørreten i Fjellsjåen er kjent. Jeg har hørt det før. Her er det næringsforhold til tusen. Skjoldkrepsen gir en fantastisk kjøttfarge og et fettinnhold som man ellers bare kan drømme om i såkalt ”fet fisk”. Det er nesten som kjøttet i fisken detter fra hverandre i det jeg fileterer fisken. Beinfri og fin får jeg den. Snaddermat til middag i dag. DET er garantert!

Ørret fra Fjellsjåen


Dagsturen i dag er knapt halvveis. Fra Fjellsjåen tar jeg peiling mot noen tjønner. Småtjønner kan nemlig inneholde pene ørreter er min erfaring. Det stemmer. I det jeg nærmer meg den første tjønna ser jeg pene vak inne i en vik. Tydelig ingen gytemuligheter i bekk for fisken i vannet her. Da er den nok utsatt antar jeg. Typisk det. Noen har sett verdien i å sette ut noen eksemplarer av Salmo trutta. Hentet kanskje i en liten bekk i nærheten, eller i et overbefolket vann. Ikke dumt, litt kontroversielt, men for en sportsfisker, helt supert! Innefor samme vassdrag er det ingen fare i så måte, spør du meg.

Kilosørreten tar på den svarte sluken, etter noen kast. Nesten som bestilt. Akkurat som i Børgefjell tidligere i sommer og som på Hardangervidda i fjor. Seatrout spoon-sluken er knallbra! Det blir en fin fight her i over 1200-meters høyde. Får til og med noen bilder i kampens hete. Den har tydelig gått noen år i vannet, fisken. 1,1 kg drar den vekta til. Jeg tar den med meg hel og vil gjøre den opp i leiren. Ørreten fra Fjellsjåen har jeg i fiskevesten på ryggen. Nok mat for nærmeste døgn i allefall.



Jeg prøver i et lite tjønn i nærheten også på vei mot leiren. Bare småfisk der. I leiren oppdager jeg at kilosørreten er helt hvit i kjøttet. Ingen krepsdyr i det tjønnet tydeligvis. Mageinnholdet viser stort sett biller og liknende insekter. Ikke mye fargestoffer å hente fra slikt antar jeg. Oppsummert har det blitt i overkant av en mils vandring med fiskestanga i dag. Ikke verst det!

Ettermiddagen og kvelden tilbringes ved teltet ved Kringlesjåen. Flere turer nær leiren med fiskestanga gjøres utover kveldingen. Ingen kjenning i det hele tatt. Vanskelig den ørreten i sjåen her tydeligvis.

Kringlesjåen

Kringlesjåen


Søndagen gryr og jeg er i vei i titida. Legger veien over fjellet mot Fjellsjåbekken i øst. På veien sjekker jeg ut ei tjønne oppe i fjellet. Der er det trolig ikke fisk. Grunt tjønn, blikk stille da jeg vandrer rundt, stor aktivitet med vårfluer på vannet. Ingen vak. Det blir ikke mange kast med stanga. Noen, bare for å ha gjort det. En drøy halvtime senere er jeg nede ved Fjellsjåbekken ved tjønnet oppstrøms Skardvatn. Der er det stor aktivitet i vannskorpa ser jeg på avstand. Et kraftig regnskyll en halvtimes tid gjør meg søkke våt. Greit nok så lenge jeg ikke fryser. Kommer sola tilbake så tørker jeg. Det gjør den etter hvert også. Jeg tar to oppmot halvkilos fisker i innoset til dette tjønnet, men lar de gå igjen. Fin fiskeplass ved det innoset.

Skardvatn (nærmest) og Grunntjønn

Tjønna oppstrøms Skardvatn

Oppstrøms kommer jeg opp til tjønna i østenden av selve Fjellsjåen. Her tar jeg snart inn en feit halvkilos på den rød-svarte Jensensilda. Den jeg tok ørreten i Femundsmarka på i sommer. Den virker glimrende her også. Ørreten får friheten tilbake. Jeg trenger ikke fisk ennå egentlig. Jeg tar inn et par til av samme slaget i innoset til dette tjønnet der ørreten slurper i seg døgnfluer. De står på rekke og rad halvkilosene ser det ut som. Hadde jeg tatt med fluestanga hadde jeg fått dusinet fullt, som det heter. Det er sikkert.


Tjønna nedstrøms Fjellsjåen

Fjellsjåen


Det er ikke mange metrene opp til selve Fjellsjåen fra tjønnet. Femti meter kanskje? Der oppe har jeg ikke kjenning i dag. En ganske kraftig bris fra vest feier over hele Fjellsjåens retning mot meg der jeg står i østenden. Jeg tar etter hvert i vei oppover fjellet igjen mot Kringlesjåen. Stopper her og der oppover og nyter utsikten. Fint turvær nå. Vekslende med overskyet og sol.

Fjellsjåen

Utsikt vestover. Hårteigen skimtes

Oppe på kanten, der det flater litt ut, legger jeg merke til noe mørkt oppe i lia under toppen jeg er på vei mot. Pussig formasjon det der, tenker jeg. Kanskje en stein med mye lav eller noe. Like etter reiser saken seg. Jaggu er det ikke en svær elgokse der framme! Den har nok sett meg før jeg virkelig så den. På et par hundre meters hold blir det ikke rare bildene. Jammen angrer jeg på nå at jeg ikke kjøpte meg kameraet med 20x zoom sist uke. 5x zoom er alt jeg kan kjøre på med nå. Pokker også! Flott gevir viser fyren fram der den snur på hodet over kanten av fjelltoppen. Artig opplevelse her helt oppe under 1400 meters høyde.


Jeg speider etter oksen i det jeg kommer opp på toppen. Borte vekk. Her oppe har jeg utsyn i alle himmelretninger. I sørøst ser jeg den karakteristiske pyramideformen til Gaustadtoppen, 1883 meter over havet. I nord ser jeg Hardangerjøkelen. I vestnordvest Hårteigen og mot vest Sandfloeggi, nasjonalparkens høyeste fjelltopp på 1721 moh. Jeg er virkelig på viddas midte her inne!

Mellom Kringlesjåen og Fjellsjåen. Hårteigen ses langt i nordvest

Kringlesjåen

Panorama vestnordvest. Hårteigen til venstre, Hardangerjøkelen til høyre

I kveldingen nær leiren treffer jeg et par hvor han viser seg lokalkjent i området. De leier koia nede ved Tjønndalstjønnane og kom opp i går. Spennende å snakke med fiskere som kjenner området. Fisk hadde de også fått nettopp. Hyggelig folk.

På meg blir det ingen fiskemiddag på kvelden. Greit nok det. Jeg må spise av sekken også. Jeg vil videre i morgen og trenger litt lettere sekk da synes jeg.

Ved Kringlesjåen

Etter solnedgang

Før ti er jeg av gårde mandags morgen. Jeg legger ivei vestover langs Kringlesjåen og tar sørover i vestenden. Jeg holder høyden litt i retning Kvennadalen. På veien ser jeg nedover mot tjønna nedstrøms Kringlesjåen. Over myrene ved siden av ser jeg på avstand mye spor etter reinsdyr antar jeg. En flokk kan det se ut som har vandret over myrene der nede.

Tjønna mellom Kringlesjåen og Dargesjåen


I det jeg nærmer meg et tjønn lenger sør, som ligger på kanten til Kvennadalen legger jeg merke til et stort dyr som står og kikker på meg oppe i lia i vierkrattene der. Med store ører rett opp står elgkua der og stirrer skeptisk ned på meg. Elgkalven, fra fjoråret, ligger mer avslappet ved siden av og ser på mora. På et par hundre meters hold blir det ikke rare bildene. Jeg plystrer noen toner og da legger begge i vei, kua først, oppover fjellsiden sørøstover mot Kvennadalen. Der forsvinner de snart over kammen ute av syne.

I tjønnet er det ikke kjenning med fisk. Ser ingen vak heller. Kanskje er det ikke fisk der heller. På kanten ned mot Kvennadalen tar jeg knekkebrødlunsjen. Flott utsikt herfra oppover dalen ovenfor Briskevatnet jeg er på vei mot. Fra Briskevatnet vil jeg følge Kvenna nedover mot Mogen igjen, halvannen mil østover.

Kvennedalen

Briskevatnet

Nede ved Briskevatnet kommer det noen regndråper. På med vanntett bukse. Liker det ikke, for det blir ofte litt for varmt å gå da, men jeg trenger en bukse som er tørr i leiren. Om anorakken blir våt betyr ikke så mye. Den tørker raskt uansett.

Det er ingen sti eller tråkk å snakke om langs Briskevatnet. Det blir mest å hoppe fra stein til stein langs vannkanten eller tråkke seg gjennom nesten ugjennomtrengelig kratt. Slitsomt mange steder langs det 3-4 kilometer lange vannet. Jeg passerer ei hytte, Førneslega, langs vannet. En velvet båt antyder at denne tilhører Rjukan Jeger-og Fiskerforening, trolig. I det jeg passerer båten for å komme ned til stranden igjen smeller det noe inn i hodet på høyre side. Summingen indikerer raskt en hissig veps som har angrepet. Flere veps ser jeg svermer ved båten. Tydelig et bol under den. Smerter i hodet over tinningen forteller raskt at vepsen har stukket også. Det gjør knakende vondt en periode, en time eller to etterpå. Jeg blir litt engstelig på om jeg vil reagere på stikket. Har ikke blitt stukket av veps siden guttedagene og en reaksjon kan bli litt ubehagelig her inne i denne villmarka. Det går heldigvis bra.

Langs Briskevatnet


Ved utoset i Briskevatnet tar jeg en kort stopp og kikker litt. Her starter strykene og fossene ned mot Honserudvatnet 21 meter lavere og nesten to kilometer lenger øst. Her finner jeg et tråkk jeg følger nedover langs elva. Mulig er det fra padlere som her bærer forbi. Nede ved vannet ser jeg to karer i en trebåt som dorger utpå. Langs bredden begynner jeg å kikke etter leirplass for kvelden. Det har blitt en mils vei i dag. Like før utoset, kanskje bare hundre meter fra Honserudfossen, finner jeg en liten plass med plant underlag. Mose på fjell. Det blir derfor litt trøblete å få pluggfeste til teltet, men et par steiner ordner det. Godt å få opp teltet også nå, da regnværet har tatt seg kraftig opp. Teltliv resten av kvelden blir det. Før jeg kryper inn i teltet tar jeg en prat med karene i båten som legger til like bortenfor. De leier Vollehytta ved Vollevatnet en liten kilometer nedstrøms. De har fått et par ørreter, den største rundt halvkiloen. Spinner og oter er redskapen de har brukt.

Ved utoset i Briskevatnet


Ved utoset i Briskevatnet

Utsyn oppover Kvennedalen mot Briskevatnet

Nedover mot Honserudvatnet

Det regner godt og jevnt hele natta. Det blir sleipt nedover i morgen tenker jeg.

Jeg legger i vei før klokka slår ti dagen etter. Angrer snart på at jeg ikke har tatt på meg regnjakka som jeg har i sekken. For stien ned til Vollevatnet går gjennom tett bjørkekratt som etter regnværet i natt er skrekkelig vått. Jeg blir søkkvåt allerede etter et par hundre meter.

Ved utoset i Honserudvatnet


Stien som her er langt mer tydelig enn lenger oppe fører meg rett på Vollehytta. Der treffer jeg igjen en av karene fra i går som står med oppvasken utenfor hytta. En trivelig bøhering som sammen med fem kamerater, alle fra Telemark, har leid Vollehytta (Vollehytta med flere i området, tilhører eiendommen Folke Hermansen kjøpte for noen år siden). Med helikoptertransport inn hit har de fått med seg mye godsaker. Det er tydelig, for karene i hytta sover ennå, men bøheringen er våken og byr på kaffe og en smak av sommerhonningen sønnen, som er birøkter, har produsert i Bø. Herlig og trivelig morgen dette, og artig at vi har felles kjente i Bø etter mine tre studieår der på nittitallet. Like trivelig blir det da karen tilbyr meg skyss over hele Vollevatnet i båt. Karene har nemlig tilgang på flere båter som hører til hytta, også en med en liten påhengsmotor. Bøheringen vil nemlig ha seg en liten dorgetur på formiddagen og svipper gjerne meg ned i østenden av vannet. Da slipper jeg å slite meg bortover langs land på tråkket som mange steder er fraværende sier han. Trøblete landskap å gå med tung sekk, det ser jeg tydelig. Båtturen østover det 3 kilometer lange Vollevatnet blir en fin opplevelse på dagens etappe nedover mot Mogen.

Vollehytta

I båt over Vollevatnet

Ved utoset av vannet hopper jeg i land og tar farvel med den trivelige telemarkingen. Like nedenfor ser jeg en gjeng fiskere som nylig har stått opp. De har fått til maten. Ikke noen store, men akkurat passe til steikepanna, forteller en ung kar jeg prater litt med. Nedover langs Kvenna herfra er det bra sti å følge. Her krysser jeg igjen sporene mine fra -95 da jeg da kom oppover denne veien, på vei til Mjågevatn. Etter regnværet i natt er det rimelig fuktig i terrenget her. Jeg følger først stien langs elva et stykke, men den blir så kronglete og våt over myrpartiene at jeg etter hvert trekker opp på stien som går høyere i terrenget, lenger fra elva. Et smart trekk. Stien langs elva gikk jeg oppover i -95 så den har jeg jo sett. Jeg treffer på elva igjen på stien jeg nå følger, der Kvenna faller ned mot Møsvatn i de store fossene der.


Nedstrøms Vollevatnet


Resultat av bjørkemålerangrep


Nedenfor Gluggebrotnuten tar jeg en stopp og demonterer fiskestanga jeg har gått med i hånda siden i morges. Det blir ikke mer fisking på denne turen. Kun noen kilometer igjen ned til Mogen herfra. Siste sjokoladebiten går ned som lunsj og energi før siste etappe. Det blir noen fotostopp ved Argehovdfossen og strykene nedover. Stien går her like ovenfor elva. På gården Argehovd (”Der ingen skulle tru…”) er de i gang med hesjing. Stien går like ved og rett forbi fjøset deres. De smiler og hilser. De lever av både fisk, folk og fe her 1000 meter over havet. Hytteutleie, kløvhester, jakt-, fiske- og villmarksopplevelser tilbyr Argehovdfolket.

Plassen. Kvenna i bakgrunnen


Nedover mot Møsvatn

Argehovd

Fra Argehovd er det i overkant av én kilometer på grusvei til Mogen Turisthytte. Jeg ser hytta på lang avstand og tanken på en kald en på trappa der, vokser seg større og større jo nærmere jeg kommer. Sola steiker i nakken også nå. Den smaker fortreffelig, den kalde, da jeg endelig er framme!

Mot Mogen


Nå kunne jeg tatt båten klokka tre, men jeg blir over en natt her. Treretters klokka sju frister og det samme gjør seng og dusj, for ikke å snakke om trivelig vertskap og trivelig selskap på hytta. Det er nemlig bare trivelige folk til fjells!

Om det er dyrt på Mogen? Ikke tale om! Jeg betalte med DNT-rabatten min, 1300 kroner mener jeg, for overnatting på eget rom i sengetøy (deilig etter en uke i sovepose!), treretters middag (med vin til alle retter), et unevnelig antall kalde på kvelden, samt herlig frokost. Hyggelig vertskap og betjening på hytta er med i prisen!

32 kommentarer:

Lundefluen sa...

Fin tur ser det ut som :)

@bhaland sa...

takk for at du deler gode tur og fiske opplevelser! inspirerende!

Fjogge sa...

Alltid like kjekt og inspirende å lese turrapportene dine! Du fører 'pennen' like bra som du behersker fiskestanga! =)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige tilbakemeldinger på innlegget, folkens!

:)

Ronny sa...

Nok en godt skrevet tur og fine bilder,skulle vært singel og uten barn(eller nei) men iallefall hatt mer tid til fiske og fjellet :)

Andreas sa...

Flott rapport som vanlig! Du dro mye fin fisk! :-)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for fine kommentarer, karer! Jeg dro ikke så mye fisk vil jeg si. Fikk et par måltider. Da er jeg fornøyd. :)

Pål Inge Hals sa...

Fin rapport og flotte bilder. Hardangervidda skal definitivt sjekkes ut sommerstid. De gangen jeg har vært der har det vært fem meter med snø og is mellom meg og fisken :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Det er mange fine steder for en fluefisker på Hardangervidda, Pål Inge! Takk for hyggelig tilbakemelding! :)

Kjell V sa...

Inspirerende og flott lesning! Leste den grundig og fikk meg en aldri så liten tur samtidig.
Må nok gjennomføre noe lignende snart, og hvorfor ikke i disse traktene!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelig tilbakemelding på innlegget, Kjell.

:)

Roger Lindhjem sa...

Flotte bilder og historier. Var på Hårteigen selv i 2011. Dine historier får meg til å lengte tilbake til vidda. Jeg drar inn i 2013. tusen takk :) :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det, Roger! Kanskje vi ses til sommeren da? :)

Roger Lindhjem sa...

Jepp, det kan godt hende :) :) Litlos-området, nest siste uka i juli. Godt nyttår og igjen takk for flotte turskildringer på sidene dine.

Erling Rustad sa...

Flott tur dette, Bjarne! Har lenge tenkt på å gå vidda på tvers, etter å ha holdt meg på vestsiden de siste årene. Dette ser fristende ut. Skikkelig aurekubbe du fikk der, synd den var lys i kjøttet. Noen vann har bare lite krepsdyr og da bærer smaken litt preg av det også.

kamillahaaland sa...

Hei! Ser ut som du har hatt en flott tur! Jeg har tenkt å reise i slutten av mai, evt første uka i juni, tror du det er snø og kaldt da? :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige kommentarer :) Jeg vil tro det er for tidlig, tidspunktet du skisserer, Kamilla. Ring Mogen og hør når det er isfritt i fjellet. Du kan risikere vintertur så tidlig.

:)

Martin Hansen-Just sa...

Vi har tenkt til å ta turen fra Mogen og bort til Vollevatnet å slå opp lavvoen der i August - omtrent der Skvetta renner inn, hvor lang tid cirka tar det å gå bort dit med 30 kg sekk? Flott rapport!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Det er vel en 7-8-9km fra Argehovd opp til Vollevatn. Der Skvetta kommer ut er det vakkert ble jeg fortalt. Jeg fikk ikke sett det området ved oset der da jeg fikk båtskyss over Vollevatn. Sikkert ingen dum plan å ha basecamp der. Det er stigning på de første kilometerne, men flater ut over fossene. En halv dags gange +/- antar jeg inn dit avh. av fysisk form.

:)

Martin Hansen-Just sa...

Ja har sett for meg det selv, sliter med finne bilder fra akkurat det område der som kan fange helheten av landskapet men ser at det er flott i hodet mitt :) Ja blir en snau mil ser jeg, fysisk form sett så jogger jeg mila under timen og har sterke bein - bare ikke ryggen starter en krangel så går det bra, er ikke mange høydemeterne så det skal gå bra. Eneste jeg er litt bekymret for er hvor bløtt det kan være langs den stien som går helt frem til Sandhøl, og videre til Vollevatnet og? Vet du noe om dette, hvor bløtt og våt det blir hvis det kommer en skur? Takk for svar mann, herlig :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei igjen, Martin,
Det var litt bløtt på stien langs Kvenna da jeg gikk nedover som jeg nevner i blogginnlegget. Ellers så er det grei sti å følge. Det er mange som tar den turen oppover og dere vil nok treffe på ivrige fiskere langs Kvenna oppover mot Vollevatn. Høres nå ut som du er i bedre form en meg i allefall ;)

Martin Hansen-Just sa...

Tusen takk for svar :) Vi ser frem til syv herlige dager i Kvenna og omegn, må værgudene og fiskegudene være med oss i August :)

tanga sa...

Jeg var akkurat i samme område en uke før deg. :P Bortsett fra at jeg krysset rett over til Mjågevann fra Grisletjønn. Var lite fisk. Hadde trua på Gjuvsjååi, men bare småplukk. Føler at griske garnfiskere tar alt som er og sperrer utløpene med garn. Lurer på om de følger regelverket for garnfiske...Ødelegger fiskegleden å tenke på det. Nå skal det sies at jeg ikke var i de områdene du fikk mest fisk...

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei Tang :)
Takk for kommentar til innlegget mitt. Et flott område dette. Jeg tror ikke garnfisket er så ille i dette området. I noen vann fiskes det kanskje for LITE med garn. Dette er høyproduktive fiskevann med mye mat til fisken. Derfor den blir så rød, fin og feit. I Dargesjåen opplevde jeg vel at det var for mye fisk. Likevel kan fisket til fjells være skiftende. Det skal lite til virker det som at fisken sturer og ikke vil ta. En liten endring i været så kan man skuffle inn alt man behøver.

Skitt fiske! :)

Anonym sa...

Hei, Bjarne!
Flott rapport. Skal ut å gå snart. Kommer vestfra, og skal ende på Mogen. Lurer på å gå ned dalen fra Mjågevatn og ned til Vollevatn. Da må jeg krysse elva fra Mjågevatn (Skvetta?) for å komme videre nedover langs Kvenna. Er det greit, eller blir det vading? Er det flere elver som kan være ugreie i området mellom Fjellsjåen og Vollevatnet som bør planlegges litt?

Hilsen Foss

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Beklager seint svar. Har vært på tur ;) Elva nedenfor Mjågevatn har jeg aldri krysset, men har det regnet tungt kan den kanskje være stri. Ovenfor Skardvatnet gikk det greit for meg i fjor å komme over. Ellers er det greit der. God tur! :)

m@f sa...

Fantastiske bilder!!

Anonym sa...

hvorfor vil du ikke si hvor det hemmelig vannet er?

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Da er det jo ikke hemmelig lenger ;)

Jørgen Hokstad sa...

Hallo, utrulig fine innlegg!
Motivasjon og hente her ja.
Skal en tur inn på Hardangervidda vest i sommer, midten av juli.
Lurer på om du har noen gode konkrete slukforslag?

Mvh Jørgen

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei Jørgen!
Hyggelig at du finner bloggen interessant! Det er kjekt å få høre. Søker du på sluker oppe i søkefeltet til høyre her på bloggen får du opp flere innlegg jeg har skrevet om nettopp sluker jeg bruker på fjellet. Skitt fiske! :)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.