søndag 27. mai 2012

I trivelig selskap i Etnefjellene


At pinsen skulle oppvise slikt flott vær var noe uventet. Uansett hadde jeg planlagt retur opp hit etter "isfisketuren" sist helg. Etter nesten en ukes varmt vær måtte jo isen være gått. Dro østover i tretida og var i vei fra parkeringsplassen omkring to timer senere. Strålende vær. Varmt. En svak bris fra nordvest holdt solstikkene unna.

I forkant av turen hadde saudabuen Ronny tatt kontakt og kunne gjerne tenke seg en tur i samme område hvis det var greit. Selvsagt var det greit! Det ble nemlig et trivelig bekjentskap i fjellheimen. Ronny er nemlig ivrig jeger og fisker med stor kjennskap til Saudafjellene, hans hjemtrakter. Der inne lå ennå snøen. Derfor kunne han tenke seg en tur lenger vest i fjellene denne helga og fiske i åpent fjellvann.

Idet jeg kommer opp til vannet jeg ville ha basecamp ved ser jeg Ronny borte i nordenden. Han er kommet opp til vannet en halvtime tidligere. Jeg vinker og får kontakt. På et nes i sørenden av vannet finner vi fine teltplasser til hvert vårt telt. Perfekt beliggenhet med sol til langt på kveld og fjellet i øst som hindrer den første morgensola. Det tegner til en solvarm tur.

En tur langs vestsiden av vannet på kvelden resulterer i én ørret i 2-3 hektos klassen. Den fikk svømme videre. Kvelden blir tilbrakt ved bålet ute på neset. I t-skjorte og shorts til langt etter solnedgang er ikke dagligdags i over 600 meters høyde.


Lørdags morgen, i åttetida, legger vi i vei. En dagstur til et vann et par kilometer unna frister. Det er nemlig det vannet turen min sist helg gikk til. Da møtte jeg is der. Nå var nok den smeltet. På vei over fjellet kikket vi innom noen tjønner som skal inneholde fin fisk. Der lå isen ennå tjukk. Om en uke eller to ville nok de være isfrie.

Endelig, etter noen klatreetapper, er vi framme ved dagens fiskemål. Vi deler oss og fisker oss mot hver vår ende av vannet. Det er iskaldt vann og ennå noen isflak her og der. Timene går og det er ingen kjenning med fisk. Fisken har vel knapt kommet til hektene etter vinteren. Den skal finnes ute i der, men vannet er kaldt. Utover dagen vil den kanskje kvikne til når sola har varmet litt. Etter et par timer møter jeg Ronny igjen. Han har heller ikke hatt kjenning. Mens Ronny løper nedover til bygda for å proviantere for en natt til, fisker jeg meg helt inn i østenden av vannet. Der en liten bekk med smeltevann fra snøfonnene over vannet renner ut ser jeg et forsiktig vak. En ørret på omtrent 3 hekto svømmer sakte over steinene ved land. Den gjør ingen raske bevegelser og sparer tydeligvis på energien i det kalde vannet. Sluken min vil den ikke ha. Den napper litt borti, men er ikke mer interessert.


 

En halvtime senere finner jeg fram litt grovere redskap. En 18g Viking Herring i kobber og rød skal testes på dypet. Vil forsøke jigg-trikset. La sluken synke helt til bunns og jigge den inn igjen. Etter fire-fem kast gir det resultat dypt der nede. Turens største ørret er på vei opp. Den gir ikke mye kamp, vintertrøtt som den må være. Etter litt lar den seg lett håves. Middagsørreten er sikret. I overkant av 7 hekto viser vekta. I august ville nok fisken vært rundt kiloen, men nå slank og vintermager. Uansett middag må den bli. Årets første fjellørret over halvkiloen må i steikepanna.

Jeg får lagt fisken i ei snøfonn til jeg etter en stund drar oppover mot basecamp igjen. Fisken pakkes i dagstursekken innpakket i snø i en pose. Nedkjøling er et must i denne varmen. Nesten ikke et vindpust. Det blir til tider fryktelig varmt under caps'n. Å ta den av er også en risiko da jeg er begynt å bli en smule tynn i hyssingen oppi der. Jeg kjenner antydning til solbrenthet. Flere omganger med faktor 15 gjennomføres gjennom dagen. Likevel har sola svidd. Tynt ozonlag var det meldt denne helga.

I leiren igjen er Ronny tilbake fra bygda med avkjølende drivstoff. Fantastisk i denne varmen. Triveligere kar skal man lete lenge etter. Fisking og avslapning i basecamp resten av dagen. Utpå kvelden blir det å smake på ørreten. Lekker og rød i kjøttet. Fjellørretsesongen er endelig i gang!

Det blir et par ørreter til på oss i vannet ved basecamp, men de får alle svømme videre. Ørreten er ganske vårtreig i bettet. Om noen uker derimot, når temperaturen i vannet stiger noen grader vil det nok bli andre boller.

Tanken var å bli hele pinsen her oppe, men Ronny hadde bare muligheten til to overnattinger. Jeg bestemmer meg derfor å slå følge med han nedover søndag formiddag. Varmen og solbrentheten er overbevisende i så måte. Det må tross alt være litt kjøligere ute ved kysten. Det virker lokkende.

Summa summarum så ble dette en særs vellykket fjelltur. Den første i år der det ble ørretfangst. For ikke å snakke om trivelig selskap på turen. Takk for turen, Ronny!







5 kommentarer:

Lundefluen sa...

Detta såg meget bra ut Bjarne :) Va synd eg ikke kunne henga meg på ronny denna helga ..Fin fisk :) Kor høyt ligge isen nå ?

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Isen lå ennå på litt over 700 meter.

:)

Ronny Hauge sa...

Takk for turen Bjarne,det var ei kjekke helg og ikje minst kjekt å bli kjent med deg :).

Villmarking sa...

Dette så ut som en fantastisk tur! Fantastiske bilder er jo også et bonus. Nå rykker det i beina etter en lignende tur igjen snart!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Det er bare å komme seg ut og opp i fjellet! :)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.