søndag 22. januar 2017

Over Kvernalaupet mot Smørsund


Det ble formiddagstur lengst sørvest i Sveio i dag, en skikkelig rundtur. Noen år siden sist jeg trasket i terrenget her. I dag tok jeg turen på nytt.


Faktisk langt enklere i dag å ta seg fram i dette knudrete og småkuperte terrenget her helt ute ved kysten like nord for fylkesgrensa. Jeg var i vei kort etter soloppgang. 3 grader i lufta da jeg gikk fra bilen som ble parkert langs fylkesveien.

Turen min startet øst for Straumsvollvatnet, fra fylkesveien

Det er opprettet godt merkede turstier i området her nå. Det var det ikke sist jeg var her. Da måtte jeg stort sett bakse meg gjennom kratt og myr og over stein og bergrabber. Et og annet tråkk var å finne da, men stort sett etter hjorten. I dag gikk det nesten lekende lett å ta turen på de samme plassene.

 Fine klopper over gjerdene

 Mot Kvernalaupet

 Utsikt over Straumsvollvatnet fra Kvernalaupet

 Bratt ned fra Kvernalaupet mot bekken fra Straumsvollvatnet


Godt skiltet også og gode merker i terrenget hvor stien går. For ikke å snakke om skiltene som forteller om fordums tider her i området. Det ligger litt arbeid og ressurser i nettopp de vil jeg tro. Spennende og lærerikt å lese disse underveis. Man kan jo sikkert diskutere hvor mye tilrettelegging man behøver i naturen som her, men det jeg så i dag var både morsomt og lærerikt og i dette terrenget også nesten nødvendig, med tanke på stiene som er opparbeidet.

 Lokalhistorie fra Kvernalaupet. Klikk på bildet for større versjon

 Det er godt skiltet underveis


Det har virkelig blitt en finfin natur-og kulturhistorisk turløype dette som jeg gjerne anbefaler alle, både store og små (fra barneskolealder og oppover). Jeg spiste matpakken ved Stemmen i formiddag, der Mørkavatnet renner ut i sjøen. Her står restene etter demningen som ble satt opp på begynnelsen av 1900-tallet for produksjon av is fra Mørkavatnet.

 Mørkavatnet

I vestenden av Mørkavatnet

 Klikk på bildet for større versjon

 Stemmen

 Ved utsikten over Smørsund

Husk å skriv i boka ved utsiktspunktet over Smørsund


Det er flere utgangspunkt å starte fra ønsker man å ta turen i dette området bl.a. langs veien innover mot Straumen. Jeg startet i dag en knapp kilometer nord for avkjørselen til Straumen, nærmere Mølstrevåg langs fylkesveien. Her er det klopp over gjerdet og infoskilt om turstiene. Godt synlig fra veien.

 Rester etter en gammel husmannsplass fantes her

 Stiene i området er merket med ulike farger

Det er mange fuktige partier på stien, så godt fottøy er viktig

Det ble 8-9 kilometer i beina på turen i dag. Et par av dem også på grusveien langs Straumen og Viksefjorden før jeg vendte nordover igjen ut i terrenget øst for Straumsvollvatnet retning bilen igjen. En tretimers tur i småkjølig vær. De siste kilometerne i duskregnet også.

 Ikke langt igjen til Straumen og grusveien herfra


Neste gang på disse trakter tar jeg med fiskestanga. Det blir vel utpå vårparten en gang tenker jeg.

lørdag 21. januar 2017

Inn i tåka


En formiddagstur ble det i dag langt inn i tåka med fiskestanga, men noen fiskefangst kan jeg ikke skrive hjem om.


Det var ikke rare temperaturen da jeg gikk fra bilen heller. Knappe én grad varme viste termometeret. Det var småkjølig ved fjorden i dag, men heldigvis helt blikk stille i tåka.


De to timene jeg fisket var det ikke et eneste napp å kjenne. Jeg har lyst å legge skylda på lavvannet. Det er sjelden godt fiske da, og det gjaldt i alle fall i dag.


Ny tur i morgen.

søndag 15. januar 2017

Søndagstur

Med finværet denne søndagen så måtte det bli tur ut, selv med en liten forkjølelse i kroppen. Frisk luft er medisin det også.


Turen i dag gikk inn i et av mine favorittområder i Sveio, ikke mange kilometerne fra der jeg var sist helg. Litt lenger sør i dag. Her er det ikke mange som ferdes og sjansen er liten for å treffe andre. Jeg liker det slik.


Minus 6 da jeg gikk fra bilen ikke lenge etter soloppgang og la i vei på rundturen. Jeg ville rundt et par vann her inne og gjøre meg litt mer kjent enn jeg allerede er.


Greit føre etter at frosten har satt seg i terrenget de siste døgnene. Ikke mye stier å skryte av her inne i dette området, mange hjortetråkk heller og de er greie å se med litt snø på bakken som i dag.


Inne i et skogsparti tok jeg opp to orrfugler som la på vingene. Dette er bra orrfuglterreng kan jeg tenke meg.


Mange steder var det revespor å se også. Det var tydelig at reven også følger hjortetråkkene her inne i denne lille villmarksperlen i Sveio. Er det forresten mye rev i Sveio for tiden? Noen som vet det?


Et tynt islag lå på vannene jeg passerte i dag. Fascinerende å sitte å høre på at isen sang for meg under lunsjen ved det største vannet. Den forsvinner til uka isen, når mildværet som er meldt kommer. Det blir ikke noe isfiske med det første ser det ut som.


Fire timer var jeg på vandring i dag. Høyrehælen likte ikke helt det, men jeg aner en bedring likevel. Mulig skal jeg se på nye fjellstøvler snart også. Det kan og hjelpe tror jeg. Neste helg blir det å svinge fiskestanga igjen tenker jeg.

lørdag 14. januar 2017

Utsikten


Med en forkjølelse i kroppen ble det kun en liten skogstur i formiddag. Turen gikk inn i skogen, nord i by'n.

Dette er mine barndoms skoger og her er jeg rimelig kjent. I formiddag gikk riktignok turen opp til et utsiktspunkt som jeg kun i voksen alder har besøkt. Mange år siden sist nå og det passet med en tur, rimelig kort vei som det er dit.

Stien går under trefallet her

Ufyselig føre på stien etter mye nedbør siste dagene og et snøfall sist natt. Ikke alltid lett å se hvor føttene skal plasseres da.

Tyskerbunkersen er et fint utsiktspunkt i dag

Som sagt er det ikke lange biten opp til bunkersen fra krigens dager som nå fungerer som et fint utsiktspunkt i skogen over Bleikemyr, nord i Haugesund. En liten halvtimes tid brukte jeg i dag fra Solandsbakken barnehage der skiltingen mot Tjelltjørn begynner. Det er denne stien man følger gjennom skogen et stykke før et lite skilt langs stien forteller hvor oppstigningen til tyskerbunkersen starter.


Det var nok langt bedre utsikt da tyske soldater speidet utover her under krigen. Tipper at det nemlig ikke var mye skog her da og i alle fall ikke den hersens buskfurua som er plantet ut i byheiene i Haugesund. Hvem kom på den "geniale" ideen i sin tid?

Utsikt over Haugesund og havet vest der ute. Bleikemyr nærmest

Fra bunkersen er det mulig å følge en sti sørover og komme ned på Kattanakkvegen. Da slipper man å gå samme sti tilbake og man får en liten rundtur gjennom skogen.

Ikke mye fugleliv i skogen i formiddag den drøye timen jeg var ute. Noen meiser så og hørte jeg samt en flaggspett som fløy fra tre til tre i furuskogen.

I morgen er det meldt bedre vær. Blir en litt lenger tur da, litt lenger nord, forkjølelse eller ei.

PS: Klikk på bildene for å se dem i større versjon.

fredag 13. januar 2017

Reinrose (Dryas octopetala)


En av fjellplantene som jeg alltid setter pris på å se på fjelltur er Reinrosa. Den finnes ikke over alt, men der den vokser, ja der er det ofte godt å være for en sportsfisker.

Reinrose (Dryas octopetala) på Ifjordfjellet i Finnmark

Hva har så Reinrosa med sportsfiske å gjøre? Ikke så mye kanskje, annet enn at denne lille planten trives aller best på kalkrik grunn. Det må være kalkrike bergarter i området skal den trives. Det igjen er et tegn på at vannene i området også kan ha gode vannkjemiske forhold for fisk og det fisken lever av f.eks. marflo, skjoldkreps og andre kalkkrevende små skalldyr som er ypperlig fiskeføde.


Ved leiren min ved Gorrojavri i Ifjordfjellet for noen år siden hadde jeg en fin liten eng med Reinrose like ved teltet. I området så jeg mye av planten noe som raskt sa meg at her var det nok gode fiskeforhold også og en fin røye tok jeg like ved leiren i kveldingen.

Røye fra Gorrojavri

Reinrose hører til rosefamilien og er å finne i alle fjellstrøk i Norge der det er kalkrik grunn. Den er funnet i over 2000 meters høyde i Norge. Nord i Norge og på Svalbard vokser denne lille fjellrosen helt ned i fjæra.

Reinrose ved Gorrojavri i Finnmark

Reinrosa er lett å kjenne igjen kommer du over den. Den lyser opp på bakken med hvite blomster og gule støvbærere og der du finner én finner du ofte flere. Bladene er også karakteristiske avlange med tagger.

Blomsten har åtte hvite kronblad, noe som ikke er så vanlig hos plantene i rosefamilien. Derfor fikk den også artsnavnet octopetala (octo = åtte). Slektsnavnet Dryas kommer av at bladene likner små eikblader og har navnet etter dryadene i gresk mytologi som bodde i eiketre.


Det er spesielt i samisk tradisjon i Norge at reinrosa har vært benyttet i folkemedisinen. Av bladene lagde man urtete som skulle ha en helende effekt på bl.a. betennelser i munnhulen og svelg f.eks. betennelse i tannkjøttet. Urtete av planten skal også virke appetittvekkende og stimulere fordøyelsen. Te av bladene fra planten har også vært brukt mot diaré.

På Island har man brukt planten mot forkjølelsesymptomer som hoste og snue og som et blodrensende og styrkende middel.

På Island er Reinrosa nasjonalplante og den er fylkesblomst i Sør-Trøndelag.

Kilder: Wikipedia, Urtekilden

søndag 8. januar 2017

To små


Det ble noen timers fiske i formiddag, men de store fangstene uteble. To små i håven ble notert.


Det var på den første plassen jeg forsøkte i dag at det var kjenning og fisk i håven. Den svarte møresilda som jeg har så god erfaring med var det fisken ville ha.


Rimelig lavt lavvann i dag. Det er erfaringsmessig ikke alltid så bra fangstmessig. Jeg har ofte mer kjenning med fisk på høyere vannstander.


Det var også rimelig småkjølig i formiddag. Knappe to grader der jeg fisket først. De fingerløse vantene som Salar Sportsfiske har levert meg fungerte jo glimrende da.


Nå blir det trolig ikke tur igjen før neste helg. Da meldes det kjøligere vær ser jeg.