lørdag 16. desember 2017

Soloppgangen i Sveio


I morges tok jeg med meg frokosten og satte kursen nordover til Sveio. Finvær, kaldt og klart fristet til en tur i kystheiene der.

Jeg har et fint område jeg besøker av og til, helst med fiskestanga. Med frosten som har lagt seg over Haugalandet de siste dagene ble fiskestanga igjen hjemme. Kun kameraet ble med i dag.


Jeg har riktignok vært på fisketur her inne i desember før og fått ørret, men da var det mildværet som regjerte. Nå var det minus sju grader da jeg startet fra bilen.


Det er helt stille innover der jeg rusler i rolig tempo og bruker sansene for å høre tegn til liv. Det er ikke mye. Et par meiser kjefter på meg fra et kratt. Ellers lite.


Noen fine romestrå fanger oppmerksomheten min i det sola klyver over åskammen i sørøst. Romen er giftig for beitedyr. Nå står den tørr og fotogen med frostrim på rundt om på småmyrene i området, mellom knausene.


Inne ved et av vannene her inne sjekker jeg istykkelsen. Kanskje 2,5 cm anslår jeg tykkelsen til etter lett å ha sparket hull i isen inne ved land. Det blir ikke isfiske denne helga kan jeg konstatere. I morgen kveld er mildværet meldt som nok vil holde stand til langt over jul.


Som sagt i går her på bloggen. Det jojo-været vi har nå, kan ikke brukes til mye fornuftig, spør du sportsfiskeren i meg. Turmessig er det jo bra da.


Frokosten tar jeg med utsikt over et av vannene her inne. Flere ørreter har jeg tatt her og en og annen matpakke er også fortært akkurat her jeg spiser frokosten i dag. En fin plass.

Turen i dag ble på drøye to timer. Mest rusling med kameraet rundt halsen. Fin tur.

fredag 15. desember 2017

Eggeskall


Jeg spiser ikke mye egg, men når jeg gjør det ja så sparer jeg på eggeskallet. Det begynner å bli litt nå denne høsten.

Man kan jo lure på hva jeg skal med så mye eggeskall? Jo, det er til bruk på isfiske, skulle det bli sjanse for det denne vinteren.


Det kan bli mørkt under isen og litt eggeskall på bunnen under kikkfiske vil lyse opp bunnen og det vil være lettere å skimte fisk som kommer bort mot agnet. Utrolig spennende form for fiske synes jeg, men det er jo, når sant skal sies, så sjelden man får muligheten her på mine kanter av landet til dette. Veldig lang erfaring med dette har jeg derfor ikke.


Skulle været bli kaldt en lenger periode, ja så blir det kanskje en sjanse å prøve igjen. Det ble et par turer sist vinter, uten særlig fangst å skryte av da. Bildene her i innlegget er fra den kalde vinteren 2013 som gav flere turer på isen her på sørvestlandet.


Det været vi har nå om dagen kan jo nesten ikke brukes til noe her hos meg. Litt over null, litt under null. Isen som legger seg ligger aldri lenge nok til å bygge tykkelse, og etter noen dager er den borte igjen. Enten får det være mildvær hele tiden, eller så får det fryse på en lengre periode. Da kan jeg få bruk for eggeskalla.

Den siste tiden har vært travel på jobb, men nå roer det seg litt fram mot jul. Det skal bli greit.

mandag 11. desember 2017

Helge Ingstad helt gratis!


Det er gratis gull å finne på nasjonalbiblioteket. Der er det hundretusenvis av bøker som er digitalt skannet. Utrolig mange av disse kan helt gratis leses på ditt nettbrett eller  på pc'n.

Jeg har som mål å lese mer av Helge Ingstad og der er det masse å finne digitalisert, og best av alt, helt gratis på nasjonalbiblioteket. Et godt utvalg er det der.

Det blir et utvalg Ingstadbøker på meg i den mørke årstiden vi er inne i nå. Du får se om du også finner gull og andre godbiter der. God bok!

lørdag 9. desember 2017

På andre kastet


Jeg hadde planlagt en liten tur ut i formiddag et sted i le for vinden. Sammen med Frank fant vi dette øst i Skjoldafjorden.

Ute ved kysten i Haugesund der jeg bor og på Karmøy hvor Frank holder hus blåste det nordvest kuling, surt og vått. Da vi la i vei fra parkeringsplassen var det nærmest vindstille, og dette bare en halvtimes kjøretur unna kulingkastene i Haugesund.


Allerede på første kastet var det en liten tass på, men den fikk raskt friheten tilbake. På andre kastet var det langt tyngre drag i snøret. Jammen var det ikke en kilosørret i håven snart. Det var moro. Litt slank var den, men blank og fin til fjorden her å være. Etter et bilde og to fikk den svømme ut igjen.

Foto: Frank Bergtun

Etterhvert kom det et snøvær fra nord og sammen med det også en kald vind. Skikkelig nullføre og det ble kaldt å fiske i snødrevet etterhvert.


Frank forsvant etterhvert nesten helt i snøværet på andre siden av vika vi fisket. Etter drøyt to timers fiskeinnsats takket jeg for laget. Det hadde ikke vært mange kjenninger etter kilosørreten jeg hadde i håven helt i starten. Jeg hadde endel å få gjort i by'n og satt kursen vestover litt over tolv.


Frank hadde bedre tid i dag og ville forsøke litt til etter en matbit. Vel hjemme, tikker det inn et bilde på telefonen. Der har jaggu Frank dratt i land tre fine ørreter, den størst på 1,2 kilo! Det var moro, Frank! Fine i formen og finfin matfisk!

Foto: Frank Bergtun

Nå er det meldt kaldere vær de nærmeste dagene, men tvilsomt at det blir skikkelig vinter ut av det her på min kant av landet.

torsdag 7. desember 2017

Ulvelav (Letharia vulpina)


Blant de aller mest karakteristiske vekstene jeg opplevde å se da jeg besøkte Femundsmarka for første gang, var nettopp denne iøyenfallende lavarten.

Jeg tipper jeg ikke har vært alene om dette, å bli fascinert av denne laven, som oftest er å finne på de tørre furugaddene som er så typisk for Femundsmarka og området rundt. Man legger fort merke til disse.

Lavarten er nærmest en karakterart å regne når vi blant annet snakker om området rundt Femunden, i dette grenselandet mot Sverige. Det er i slike tørre områder den trives aller best, med stabilt og tørt klima året gjennom.


Man kan ikke unngå å legge merke til den, når man er på tur i området, der den oftest vokser på de tørre, gamle furugaddene, eller annet tørt trevirke. Den nærmest lyser opp med sin svovelgule farge i skarp kontrast til omgivelsene. Den vokser helst på sydvendt materiale, solkjær som den da må være.


Navnet har den nok fra gammelt av da laven inneholder den giftige vulpinsyra. Laven ble nemlig brukt i ulveåte, for å forgifte og ta liv av ulv eller andre rovdyr. Man knuste den tørre laven til pulver og blandet den inn i kjøttrester med knust glass som ble lagt ut som åte. Det knuste glasset skulle skape sår innvendig i rovdyra slik at giftstoffet raskere kom i blodet. Giften virket på nervesystemet og lammet åndedrettsorganene.


Det vitenskapelige navnet til laven, Letharia vulpina, forteller også at denne er giftig og myntet på nettopp rovdyr. Letharia kommer av det latinske letum som betyr døden, og lethalis som betyr dødbringende. Vulpina er fra vulpus på latin, som betyr rev.


Ulvelaven er i dag en såkalt rødlistet lavart pga. sin beskjedne utbredelse og krav til voksested og er som rødlistet art kategorisert som nær truet. Kjerneområdet for lavarten er det indre og østlige Østlandet nord mot Trøndelag. Femundsmarka nasjonalpark og området rundt er godt kjent for denne lavarten, men Honnsrøve naturreservat i Skjåk har også svært store populasjoner, og er en viktig del av årsaken til vernet av dette området. Lavarten er lokalisert og finnes også spredt i Telemark, Buskerud, Oslo/Akershus, Oppland, Sør-Trøndelag og indre deler av Møre og Romsdal.


Jeg er nok ikke alene om å ha fotografert denne laven på mine turer i Femundsmarka og den er nok blant de mest fotograferte objektene der inne. Det er ganske sikkert. Den er virkelig både severdig og fotogen.

Kilder: Grenselandet.no Artsdatabanken.no Urnatur.no Nasjonalparkstyre.no Wikipedia Store Norske Leksikon

tirsdag 5. desember 2017

Alfa Bukk


Med vonde føtter de siste årene så var det på tide å forsøke noen nye fjellstøvler. Valget falt på Alfa Bukk A/P/S GTX. Vedlikeholdsfrie lettvektsstøvler.

I vår ankom disse fjellstøvlene fra Hekta på Tur som er en av hovedsponsorene på bloggen. I det følgende kommer her min erfaring med disse støvlene etter årets tursesong.


Fjellstøvlene tok jeg først i bruk i april, og de er benyttet på alle fjellturer/vandreturer siden da. Førsteinntrykket var ærlig talt, helt fantastisk! De satt som smurt på føttene. Å trø ned i fjellstøvler som sitter som klistret og at de nærmest var halve vekta av de gamle fjellstøvlene var virkelig en opplevelse.

Utrolig lav vekt

Med tanke på de vonde hælene mine de siste årene byttet jeg ut innersålen med enda mer dempende såler fra Scholl som jeg også benyttet i de gamle fjellstøvlene. I Bukkstøvlene fungerer disse helt utmerket.

Jeg innrømmer med en gang at jeg hele tiden har vært litt skeptisk til disse støvlene, og fremdeles faktisk er litt. De er jo fryktelig lette på beina og dette må jo ha gått ut over noe, kvalitetsmessig? Komforten på føttene har det strengt tatt ikke gått ut over synes jeg, de oppleves jo fantastisk på føttene. De er vanntette, som lovet, men man skal ikke stå lenge i vann før man merker kulden fra vannet. Det er nesten som man føler de lekker vann, at man er våt på beina, noe jeg også fikk et hint om fra en bloggleser, han hadde også denne opplevelsen. Den følelsen kan altså spille deg et puss er du ikke klar over dette på forhånd.


I sommer merket jeg også fort kulden da jeg mange steder på Hardangervidda måtte over store snøfonner. Den kalde snøen kjente jeg fort gjennom skoa. Dette er ikke vinterstøvler!

Med andre ord så er mye av isolasjonen som tidligere fjellstøvler er utstyrt med, og som jeg har blitt vant til, kuttet drastisk ned på her på disse. Her er nok mye av vektreduksjonen tatt inn antar jeg.

At de har dårligere isolasjon enn andre fjellstøvler jeg har, gjør også at disse oppleves noe mindre støttende, tykkere stoff og isolasjon i tradisjonelle fjellstøvler er med å stive opp. De er tilnærmet like høye som mine tidligere fjellstøvler, men jeg opplever de ikke som like stive, eller støttende om anklene. Med andre ord så er nok ikke disse førstevalget for dem som bærer svært tung sekk og er mye i svært ulendt og steinete terreng.


Til mitt bruk, med sekk på opptil 25kg og i moderat terreng er de helt suverene, er min erfaring så langt. Sålens gripeevne på fuktig føre er helt ok sammenlignet med tidligere fjellstøvler synes jeg. Der er de helt på det vanlige.

Å kutte vekt kan også gå utover holdbarheten mot slitasje, er en naturlig tanke. Her er min skepsis kanskje størst til denne drastiske vektreduksjonen som må være gjort på Bukkstøvlene, i forhold til andre kjente tradisjonelle modeller. Fjellstøvler til en slik pris som disse selges for, bør jo holde i mange år, mener nå jeg. Normal slitasje vil selvsagt vises med litt riper og sår. Det er jeg vant til fra tidligere. Hvordan er det med Alfa Bukk?


Det har blitt en del mil i år i forskjellig terreng i disse støvlene i bl.a. Etnefjellene, Femundsmarka og Hardangervidda som har fått besøk i år. Jeg har sett litt riper og overfladiske sår i støvlene dukke opp gjennom sesongen, men i høst oppdaget jeg noe mer. Stoffet/skinnet mot den øverste delen av den gummierte hælkappen var gått opp i «limingen» kunne det se ut som. Mest på den venstre støvelen, men også antydning på den høyre. Kunne jeg ha rett i min skepsis? Hadde jeg allerede klart å slite de ut? Jeg kan jo egentlig ikke tro det. Kanskje har jeg fått meg et såkalt "mandagseksemplar" med en svakhet? Jeg håper jo det er slik, for støvlene er jo ellers virkelig gode.

Skaden er tydelig her

Reklamasjonen gikk helt smertefritt i høst og etter en ukes tid hadde jeg et nytt par i hus. Fin service både fra Hekta på Tur og Alfa.

Fjellstøvlene brukes ikke mye gjennom den mørkeste årstiden hos meg, og disse er jo heller ikke særlig til vinterbruk har jeg jo funnet ut. I alle fall ikke på snøføre. Det som gjenstår nå er jo om de holder neste sesong da, at jeg ikke igjen opplever tilsvarende som i år. Jeg håper jo virkelig ikke det, for bedre fjellstøvler har jeg ikke hatt på beina før. Tar du sjansen på at mitt første par kun var et "mandagseksemplar", ja så anbefaler jeg virkelig Alfa Bukk.


Husk også at fjellstøvler kan oppleves ganske så individuelt, og at disse sitter godt på min fot ikke nødvendigvis stemmer med din fot.

PS. Fjellstøvlene omtalt her ble sendt meg på min forespørsel fra Hekta på Tur som er en av hovedsponsorene på bloggen.

søndag 3. desember 2017

På nye stier


I nordvesten i formiddag fant jeg litt le i de dype furuskogene i Sunnhordland, på ny sti, men i rimelig kjent område.


Fiskestanga fikk hvile i dag tenkte jeg. Isen ligger fremdeles mange steder og jeg gadd ikke lete opp en isfri fiskeplass. I stedet tok jeg en recon-tur til et område jeg er rimelig kjent, men aldri vandret i. I kano har jeg ofte vært i nærheten, men i dag ville jeg sjekke ut noen stier i dette området.


Det ble et par kilometers trasking gjennom skogen på god sti kan jeg notere meg. Deler av stien jeg fulgte i dag var merket med gule plastbånd.


Det er rimelig unødvendig synes jeg i og med at det jo må finnes mange bedre alternativer å merke stier på i dag. Mulig er det merking til et turarrangement som har vært avholdt her. Jeg håper de som har hengt disse opp også tar de ned. Det er lite miljøvennlig å la slikt bli værende.


Det var kjølig temperatur på rundturen jeg tok i dag. 2 grader da jeg startet fra bilen og 3 da jeg var tilbake etter en god times tid. Fin rundtur og nyttig å se området fra en annen kant enn fra kano. Neste gang hit tar jeg nok fiskestanga med.