søndag 28. januar 2018

Selsåsvika


I kulingkastene i formiddag fant jeg litt le langs vestsiden av Ålfjorden. Her var jeg blant annet innom Selsåsvika.

Selsåsvika er et av mange friluftsområder som Friluftsrådet Vest drifter og holder vedlike. Jeg har vært her noen ganger tidligere også når vinden har stått på fra vest som i dag. Da finnes litt le her for vinden.

Det ble en liten time i Selsåsvika, men ingen fiskefangst på land i formiddag. 7-8 grader i lufta i dag og isen er i ferd med å forsvinne på vannene i Sveio så jeg.

Nå er det meldt kjølig vær igjen mot helga. Kanskje en isfisketur litt innover da, blir været fint. Krysser fingrene for det.

fredag 26. januar 2018

Utforbakke mot lysere tider!


Det går mot lysere tider, og det merkes! Det er herlig å se at dagene blir lengre og lengre.

Travle tider til tross så blir det også muligheter for litt tur ut. Helga er her, når dette skrives, blir det nok en tur ut denne helga også. Akkurat hvor er litt vanskelig å si, men trolig blir det til sjøen et sted.

Den mørke årstiden brukes også til å planlegge turer i den lyse. Sommerens turer tenkes det mye på i så måte. Per nå har jeg lyst å bruke noen uker i Engerdal til sommeren. Nå snakker vi Femundsmarka og omkringliggende herligheter, der starten trolig blir kanotur fra Käringsjön, en to-ukers tur. Deretter noen vandreturer i området.

Jeg har mye ugjort i det området mot svenskegrensen og vil gjerne oppleve mer. I sommer er tanken å ta en måneds tid til sammen i grenselandet. Akkurat hvor turene etter kanoturen går er på planleggingsstadiet nå. Det blir trolig både i og utenfor nasjonalparkgrensene.

Jeg vil av erfaring ikke detaljplanlegge for mye. Likevel vil jeg ha flere alternativer klare når dato for avreise østover nærmer seg.

Hardangervidda står også på på lista til sommeren. Detaljert uvisst ennå, men trolig fra Tinnhølen i år. Før det er det mange turer som skal unnagjøres. Nærfjellene venter selvsagt også på meg i vår!

onsdag 24. januar 2018

Tyvek-kart over Rogen og Femundsmarka!


I posten i dag ventet et nytt kartverk fra Sverige som jeg ser fram til å bruke på sommerens turer!

Jeg nevnte for noen år siden denne kartserien fra svenske Calazo her på bloggen da jeg ble oppmerksom på den. Nå er det et dobbelsidig kartblad i hus som virker svært så lovende.

Med god erfaring med de svenske Fjällkartan er disse fra Calazo virkelig en solid oppgradering papirmessig. Kartgrunnlaget er tilnærmet det samme, men trykket på Tyvek som tåler vann, samtidig som det er både sterkt og lett.


Kartbladet jeg fikk i hus i dag dekker tilnærmet hele Rogen naturreservat på svensk side og hele(!) Femundsmarka nasjonalpark nord til Storviglen og så langt sør som Gutulia nasjonalpark på norsk side, nesten ned til Sorken. Store deler av Femunden er også på kartbladet.


Alle buer og hytter på norsk side er å finne på kartbladet, samt alle slike på svensk side, inkludert de svenske rasteplassene rundt Rogen. Det er godt detaljert synes jeg med mye god informasjon i kartet.

Dette kartbladet vil tåle langt mer slitasje og bruk enn hva de gamle fra Fjällkartan har gjort. De kan nok nå pensjoneres de restene jeg har av dem over dette området.

Dette blir, slik det ser ut nå i turplanene for sommeren, hovedkartet som skal brukes i Femundsmarka og Rogen i juni og juli. Det blir trolig flere uker i dette grenselandet til sommeren.

søndag 21. januar 2018

I godt selskap på isen i dag


Andre og siste dag på isen ble det i dag og godt selskap fikk jeg også. Til og med fiskefangst ble det i dag!

Isen var litt tryggere i dag enn i går, men det knaket godt da jeg tok de første skrittene utpå da jeg ankom i formiddag. Heldigvis var det bare overvannet som hadde frosset i natt som sprakk opp når jeg gikk utover.

Jeg var langt tryggere på isen i dag og kom meg lenger ut og fikk borret et par hull 15-20 m fra land på rundt to meters dyp. Litt nærmere land borret jeg noen hull på halvannen meters dybde for kikkfiske.

Ståsnøret med bjelle er satt ut

I det jeg setter ut det første ståsnøret dukker Marius opp. Han hadde invitert seg med i dag for en liten introduksjon til dette trivelige vintersyslet som jeg anser isfiske å være på vår kant av landet. Trivelig selskap i Marius som også har vært med på fisketur her ved dette vannet tidligere, men da med fiskestang.


To ståsnører er snart ute med maggot på. Det ene med lysblink, mormyska med maggot og attraqua røyeagn, det andre kun med en mormyska agnet med 3 maggot. Bjelle er montert på begge ståsnørene. Da høres det hvis det napper.

På hvert vårt underlag kikkfisker vi en en stund, men uten resultat. Etterhvert fyrer vi bål på bredden og koker kaffe.

Det er da vi hører bjelleklang fra et av ståsnørene. Det er fisk på! Det er skikkelig liv under isen og jeg ser snart at det er en ørret som har tatt mormyskaen med maggot.


Det er ingen størrelse å snakke om på ørreten, 3-4 hekto stor. Litt slank er den også. Den tas opp i kultiverings øyemed. Er de under halvkiloen her så tar jeg dem som regel opp.

Litt seinere er det liv i det andre ståsnøret. Vi tror først at det er kameraet til Marius som lager en liten lyd, da han tar et bilde, men det er bjella fra ståsnøret med lysblinken som det er liv i.


Her er det røye på! En kanskje 2 hektos hunnrøye har tatt mormyskaen under Ritsemblinken. Det er moro at røya også tok i dag, da det er den som er mest attraktiv på denne årstiden her.


I totida er vi vel fornøyd med dagen og pakker sakene. En fortreffelig fin tur ble det denne søndagen, både fiskefangst og godt selskap fikk jeg i dag. Til uka forsvinner nok isen i mildværet som er meldt, så dette var nok siste sjanse her i lavlandet for isfiskeaktivitet på en stund. Det er ganske sikkert.


Takk for turen i dag, Marius!

PS! Toppbildet i innlegget er fotografert av Marius Amdal Haugen. Sjekk bloggen hans her!

lørdag 20. januar 2018

Forsiktig tur på isen i dag


Det var bare såvidt den holdt, isen i dag. Med mine over hundre kilo krøyp jeg forsiktig utover isen på et vann i formiddag. Den knaket litt der jeg gjorde meg så lett som overhodet mulig.


Jeg hoppet ikke opp og ned nei, etter at jeg hadde borret et prøvehull inne ved land. Rundt 5 cm gammel stålis, og kanskje to cm skrøpelig, nærmest råtten is oppå. Den holdt akkurat.


Jeg gikk ikke lenger ut enn at jeg ville stå i bånn skulle jeg gå i gjennom. To hull borret jeg ikke langt fra land og forsøkte mormyska'n i begge etter å ha hatt litt eggeskall i hullene. Da er det langt lettere å se bunnen.



Det ble nesten to timer på isen i dag, men uten resultat. Likevel spennende, selv om det var litt kjølig på slutten.


Jeg håper jeg er i bedre form i morgen for en ny tur ut. Forkjølelsen jeg har slitt med siden romjula har ikke sluppet taket, den har vært skikkelig lei de siste dagene. Det er nok siste sjanse på en stund i følge værmeldingen for isfiske på mine kanter av landet.


Jeg fôret hullene litt før jeg dro hjem i dag. Satser på at det kan gjøre susen. Det er meldt kaldere til natta. Da tør jeg kanskje å bevege meg litt lenger ut på isen i morgen.

tirsdag 16. januar 2018

Laber aktivitet


Jeg kan ikke skryte på meg mye turaktivitet siste ukene. Det er heller labert på den fronten i disse dager.

Litt andre prioriteringer nå i januar visste jeg ville måtte komme. I tillegg en seig forkjølelse som startet i romjula på Sørlandet og som ennå sitter i litt har vært litt begrensende på aktivitetsnivået. For ikke snakke om et dårlig sportsfiskevær de siste ukene har fristet lite til turer. Jeg har også litt mer fokus på jobben i vår, med siste semester på 10. trinn nå, som krever litt mer enn ellers. Med andre ord gode unnskyldninger.

Likevel tutler jeg med litt i heimen med turutstyr og fiskeutstyr, og planlegger turer og tursesongen. Allerede kommende helg kan friste til uteliv ser det ut som. Det ser nemlig ut som kulda kommer krypende nå på mine kanter av landet. Isen ligger på flere vann, men er per i dag ikke holdbar.

Til helga derimot er det trolig en sjanse til å krype utpå isen. Da skal jeg prøve. Isfiskeutstyret er allerede gjort klart.

lørdag 13. januar 2018

En kald fornøyelse


Jeg måtte noen mil østover og innover i dag for å finne åpent fjordvann, lenger ute i fjordarmene lå isen.

Det ble når sant skal sies ikke lenge jeg fisket. Iskaldt som det var med kald vind fra sørøst som kom utover fjorden. Kledd i både ull og dun holdt jeg ut en times tid. Da pakket jeg sammen uten å ha kjent et eneste napp.

Ny tur i morgen er planen, men kanskje uten fiskestang da. Det er ikke lett å være sportsfisker med det været og den temperaturen som er i disse dager.

lørdag 6. januar 2018

Rekognoseringstur


I formiddag gikk turen til en nabokommune for å gjøre meg litt kjent i et område jeg ikke har vært før.

Det ligger noen spennende vann i dette området jeg var i dag, men jeg vet ingenting om disse og aldri har jeg vært der før. Dermed gikk turen dit for en titt i dag.

Minusgradene de siste dagene gjorde at fiskestanga ikke ble med. Et par centimeter is er vanskelige forhold for en sportsfisker. Derfor kun en tur, med kamera.


Fem minusgrader var det i lufta da jeg gikk fra bilen i titida. Frost i terrenget. Jeg har vært i kano ikke langt unna her turen går, men jeg har altså ikke vært inn til disse tjønnene. Alltid spennende med nytt terreng.


Et forholdsvis høyt piggtrådgjerde irriterer meg og er vanskelig å forsere der det sperrer veien for meg. Jeg er ikke alene om akkurat det. En hjort har også slitt her. Jeg forstår ikke meningen med piggtråd!


Jeg får rundturen jeg har sett meg ut i formiddag og kikket innom tjønnene. Joda, jeg skal tilbake hit med fiskestanga en gang. Kanskje allerede til våren, i april kanskje?


Jeg er tilbake til bilen etter en to timers rundtur. Det er et virkelig kupert terreng her og jeg kjenner det i kroppen at det har vært mye opp og ned mellom fjellknauser og over myrer. Fin tur!

fredag 5. januar 2018

Topp 5 ferskvannssluker


Å måtte velge ut de fem beste ferskvannsslukene mine er nesten en umulig oppgave. Jeg forsøker likevel.

De aller fleste produktene som er nevnt her er levert av Salar Sportsfiske som er en av to hovedsponsorer på bloggen.

En utslitt møresild var god nok

Ofte får jeg spørsmål om farvorittsluken min, eller den jeg får mest fisk på. Ørret er det gjerne snakk om da. Like ofte som jeg får spørsmålet sliter jeg med å svare. Noen hemmelighet er det ikke, men det er ikke bare én sluk som utmerker seg, men flere. Noen fanger bedre når andre ikke gjør, og så er det kanskje motsatt neste gang. Mange av mine fiskevann er ofte humuspåvirket og litt grumsete. Ikke alltid god sikt. Dette kan gjøre at noen sluker fanger bedre enn andre.


Hvordan sluken "svømmer" i vannet, bevegelsen, betyr også mye tør jeg å påstå. Den må "leve", men samtidig skille seg ut også, slik at ørreten blir interessert. Å gi sluken en urytmisk bevegelse kan være nøkkelen. Jeg bruker stangtuppen til å gi mer liv til sluken. Variér innsveivingshastigheten.

God ørretfanger!

Skulle jeg likevel forsøke å rangere de beste ørretfangerne mine, så må jeg ta et forbehold eller to først. De som velges ut her fanger godt her i mitt distrikt, i mine lokale fiskevann, og mange er som sagt ovenfor, ofte noe grumsete, med dårlig sikt. Det er i vann og ikke elv jeg bruker disse. Slukene er heller ikke nødvendigvis helt "freshe" når de best fanger fisk. Ofte ser jeg at det er slitte eksemplarer som ørreten tar.


Som mange blogglesere sikkert har fått med seg så modifiserer jeg også slukene mine noe. Når de er utslitt pusser jeg de opp igjen, med lakk og glitter m.m. og nye sluker får ofte et øye pålimt som ekstra blikkfang for fisken, kan man si.

#1

Den sluken som nok plasseres på topp må være min egenmodifiserte svarte sluk, ofte er dette en møresild i 10g som jeg har lakkert opp igjen med svart lakk, glitter og øye. Litt rødt på denne, en liten flekk er heller ikke dumt. Min fiskekompis Frank har gitt denne navnet "Bjarnesilda". Andre liknende slukformer benytter jeg også, som har en ganske lik svømmende gange i vannet som møresilda.


Det er nok i de vannene der det også er stingsild at denne fanger godt. Det er i disse vannene jeg også snart forsøker nettopp disse, og andre med samme form, men i annen farge.

Ørreten har tatt på Aura Flake 7g rød/kobber

Skal jeg driste meg med en nummer 2 på lista så tror jeg det blir Aura Flake i rød/kobber. Denne fisker jeg både i 12 og 7 gram. Ofte 7 gram i grunne viker. Jeg limer alltid et øye på disse når de er nye. Jeg har ikke ført statistikk, men jeg er ganske sikker på at med et øye så fanger den bedre. Det gjelder forsåvidt de fleste slukene.

#2

Aura Flake ble for noen år siden kåret til beste ferskvannssluk av Villmarksliv. Det var riktignok den grønne varianten. Den fisker godt den også, men kommer ikke på min topp 5-liste.

Nummer 3 på lista må bli møresilda igjen. Nødvendigvis ikke en helt ny, men aller helst en svært slitt versjon av denne:

#3

Denne møresilda fra Remen er alltid med i mitt slukskrin, og den blir bedre og bedre jo mer slitt den blir synes jeg. Et større øye limer jeg gjerne på med en gang den er ny. På begge sider.

En slitt møresild holografisk gull/rød har gitt kilosfangst

Lillauren kobber og rød plasserer jeg som nummer 4. Denne har fulgt meg sidene guttedagene. Fanger ofte ørret på mine turer. Samme form som Aura Flake, eller motsatt. Det er vel heller Aura Flake som har fått samme formen.

#4

Lillauren i 12 gram er alltid med til fjells. I lavlandet er den ofte brukt i 7 gram størrelse. Den svarte og gule utgaven kan jeg anbefale å teste til fjells.

En spinner kniper 5 plassen på lista. Litt feil kanskje, men har det ikke vært kjenning på noen av de fire første her, ja da er det ofte jeg forsøker denne ørretfangeren fra Sverige. Panter 10g i svart/gul eller svart/rød er alltid med på fisketurene.

#5

Formen på denne gjør den langtkastende og den spinner lett. Når den er utslitt, lakker jeg den opp igjen med svart lakk og har på glitter. Fungerer glitrende.

Utenfor topp 5, ja da er det flere som kunne nevnes, en av disse kaller Frank bare for julepynten. Grumsete vann eller iskaldt vårvann, ja da er det på med denne. Raske, små rykk, livlig gange kan trigge vårørreten.


Det er jo rart at disse skrekkelige fargene kan lokke fisken og man kan lure på hvorfor. Å ha én slik sluk i skrinet kan redde fisketuren fangstmessig. Utover våren er denne selvskreven.


Jeg har nevnt møreungen ved flere anledninger her på bloggen. Det er en ferskvannssluk man ikke skal kimse helt av med en veldig fin gange i vannet. Enda finere gange får den med en lettere enkeltkrok på, enn treblekroken den blir levert med.

Ørreten har tatt møreungen

Sluken kommer i mange varianter, men det er de i kobberfarger jeg har brukt mest og fått fine fangster på.

Møreungen Chili Pepper 7g til høyre

Noen vil sikkert reagere på at ingen sluker i blankt er med på min liste. Jo, en sluk med blankt og rødt er kanskje på tide å nevne; Sølvkrokens Spesial Classic 40, den med røde prikker, er jo en klassiker, men også Lillauren i blankt, rødt og grønt kan nevnes. For ikke snakke om møreungen igjen. Den blanke med røde prikker.


Det er som sagt vanskelig å velge den beste og det kan variere fra dag til dag, ja nesten fra time til time hvilken sluk som fanger best i et vann. Mange faktorer er med å bestemmer fangstresultatet. Også måten man får sluken til å gå i vannet er nok avgjørende for fangst eller ei.

Angående min opplisting her må det understrekes at dette er min erfaring fra lokale vann her jeg bor med de geografiske og klimatiske forholdene mine fiskevann befinner seg i.


De fleste ferskvannsslukene jeg har fisker jeg med enkeltkrok. Dette gir automatisk sluken en livligere gange ser jeg. Dette er også en faktor man kan ta med seg.

Så kan man jo spørre da: Hvilken sluk/spinner har du som leser dette ALLTID med i slukskrinet når du er etter ørreten?

PS. De fleste slukene i innlegget her er på min forespørsel levert av Salar Sportsfiske som er en av hovedsponsorene på bloggen.

mandag 1. januar 2018

Hvor går turen i 2018?


I det kalenderen har rundet årsskiftet og 2018 er tallet vil jeg i dette innlegget fortelle litt om turplanene dette året og litt annet. Det har blitt en liten tradisjon her på bloggen at jeg gjør det rundt nyttår.

En annen liten tradisjon jeg de siste årene har klart å gjennomføre er en fisketur den første dagen i det nye turåret. Så også i dag, men den ble så altfor kort, jeg glemte kameraet i bilen, så det får holde at jeg nevner den turen med disse ordene. En bitteliten sjøørret ble det, langt under minstemålet. På vei til ny fiskeplass kom styrtregnet og da kjørte jeg heller hjem igjen. Det var nyttårsturen sin det.

Det som først og fremst skal sies om de kommende månedene er at det kan bli litt hektisk både på jobb og privat. Det vil nok prege litt av turvåren tenker jeg og annet.

Litt i den forbindelse så jeg meg nylig nødt til å takke nei til å holde et foredrag under Haugesund Fotofestival (tidl. Villmarksdager) nå i slutten av januar. Det er ikke hyggelig å tenke på, for det er alltid en ære å bli spurt om det, men jeg har ikke noe klart på temaet som var ønskelig og det kan trolig bli noen hektiske uker framover. Jeg har fått sjansen til å holde foredrag der før og det er alltid stas å vise bilder på samme arrangement som store nasjonale fotokapasiteter.

Hva vinteren og våren måtte bringe, ja det må jeg ta litt som det kommer altså. Av langtidsværet jeg ser nå i dag så vil temperaturen dabbe litt over og litt under null de nærmeste ukene. Det er et vær jeg ikke liker. Fiskemessig vanskelig synes jeg. Det får enten bli stabilt mildt, eller stabilt kaldt. Da kan det brukes til noe av sportsfiskeren.

På isen februar 2017

For jeg kan godt tenke meg en kaldværsperiode over noen uker. Da kan det bli en sjanse for litt isfiske igjen. Det er alltid spennende å få mer erfaring med det. Det ble såvidt noen småturer i fjor.

Det blir sjøørretfiske på Sørlandet i vår også

Jeg ser at vinterferien i mitt distrikt er lagt til uke 7. Da blir det trolig en tur på Sørlandet igjen. Det har de siste årene pleid å være bankers. Påsken kommer i siste uka av mars og starten på april. Også den friperioden tas nok på Sørlandet.

Første tur med Ally i 2017 var 16. april

De siste årene har jeg pleid å få Ally på vannet i løpet av april måned og det satser jeg også på i år. Det ble fine turer i fjor og i år blir det trolig også en litt lengre tur. Kommer tilbake til det.

I år så har vi dette skoleåret lagt overnattingsturen med valgfagklassen jeg underviser til 20.-21. april. Langt tidligere enn hva vi har gjort før. Litt av praktiske hensyn at det er gjort, men også at det gir litt større utfordringer klimatisk. Det blir i telt og lavvo ved Vigdarheim i Sveio.

På kalenderen kan jeg få en super turmåned i mai, som allerede starter i slutten av april. Det blir nemlig mange inneklemte dager i mai og disse har jeg fått fri. Dvs. at jeg får mange langhelger tilgjengelig. Allerede i slutten av april får jeg fire hele turdager på rad med den siste tirsdag 1. mai. Jeg har fri mandag 30. april. Her står en retur opp i Vikefjellet på planen hvis ok vær. Jeg regner med jeg får selskap på den turen i år også.

Trolig tur opp i Vikefjellet igjen i 2018

Da jeg har fri fredagene 11. og 18. mai gir dette to gode langhelger i forbindelse med henholdsvis Kr.Himmelfartsdag 10. mai og 17. mai. At pinsen også faller ned på 17.-mailanghelga gir fem hele turdager på rad.

Det blir ganske sikkert tur opp i Etnefjellene i mai i år også

Som ikke det var nok, så har jeg også tatt meg en avspaseringsdag fredag 25. mai. Langhelgene kommer på rekke og rad i mai altså. Da gjenstår det bare å få fint turvær. Armer, fingre og bein krysses for nettopp det.

Så var det sommerens turer da. Der er ikke mye spikret og vil heller ikke bli det før nærmere avreisedag. Det som er klart er at jeg drar fredag 22. juni, tidlig på morgenen. Det som per nå står på papiret av planer for den første turen til sommeren, er en kano-og vandretur i Rogen/Femundsmarka. Man blir jo aldri ferdig med det grenselandet.

Det blir trolig i kano i Grenselandet til sommeren

Jeg og Frank har snakket litt om en slik tur der vi padler fra Käringsjön via labyrinten og så ned på Rogen, videre til Revsjøen. Der tar vi beina fatt noen dager og rusler oppover mot Muggaområdet igjen som vi smakte litt på i 2016. Fra Revsjøen i kanoene igjen har vi vel ikke snakket så mye om ennå, men mulig er Styggsjøan og øvre del av Røa også aktuelt å kikke innom før vi tar opp på Rogen igjen. Inntil to uker ser vi for oss noe slikt. Hvordan vi gjør det logistikkmessig gjenstår også å se nærmere på. Vi kjører jo hver vår bil. Det kan jo utnyttes på et vis ser vi for oss å unngå en rundtur.

Jeg kan godt tenke meg å bruke enda litt mer tid i grenselandet til sommeren. Mulig vil jeg gjøre meg kjent i et nytt område, men akkurat hvor vet jeg ikke helt ennå. I 2016 var jeg innom Flensmarka. Utrolig fint område, men i år blir det nok litt lenger sør.

Det blir trolig en Hardangerviddatur i 2018 også

Sist sommer så ble det jo rimelig store omveltninger i turplanene og Hardangervidda ble alternativet, selv om det også ikke helt holdt stikk. Jeg har et område til jeg vil besøke på vidda. Det tror jeg kan bli den tredje langturen til sommeren. Tinnhølen blir nok da inngangen til vidda. Jeg vil forsøke å holde av to uker til viddeturen.

Sist høst så jeg for meg å ta noen uker på Sørlandet også til sommeren. Det kan jeg nok slippe unna, med turene jeg tar nå i vår. Jeg bør få gjort endel praktisk hyttearbeid på de turene, så jeg kan bruke hele sommeren til fjells.

Jeg satser på en fin høst i år, som her i Etnefjellene i 2014

Høsten får komme som den vil, egentlig. Der er ikke noe planfestet, men det blir nok Sørlandet i oktober, og regner med en fjelltur med valgfagklassen i september som er blitt vanlig. Utover det så er det ikke noen andre planer.

Når det gjelder bloggen kommende år så vil den tikke og gå som normalt regner jeg med. Har ingen planer om noen revolusjonerende endringer der. I fjor passerte jeg 150 innlegg. Det er jo ikke verst. Mange av dem var vel også ganske lesverdige håper jeg.

Det var vel det jeg hadde på papiret per nå for dette turåret. Kanskje ses vi der ute i år? Det hadde vært hyggelig. Ikke vær redd for å ta kontakt hverken der eller her. Du kan også finne meg på facebooksiden til bloggen.