søndag 24. september 2017

Ett vann, to turer


I dag tok jeg frokosten ute ved et av favorittvannene mine. Det er ikke feil det å starte dagen slik.

Det ble ikke mye fisking på fjellturen sammen med ungdommene sist døgn og jeg var nødt å døyve litt på fiskefeberen med en tur og to i dag.


Et par timers fisking i formiddagstimene gav knapt et napp. De var kresne og fryktelig selektive ørretene i vannet. Jeg bestemte meg for å forsøke på andre bredden i kveldingen i stedet. Kanskje kunne også fluestanga bli med da.


I sekstiden på kvelden var jeg igjen ved favorittvannet, men nå på andre bredden. Neida, det ble heller ikke nå fangst. Et par kjenninger og kvalifiserte napp ble det. Ingen ting på fluestanga.

Nå blir det litt travlere på jobb framover. To rettebunker blir med hjem på tirsdag og jeg håper å få unna mye før helga. Da er det meldt fint vær, i allefall per nå. Blir det så fint som meldt, ja da blir det telttur.

lørdag 23. september 2017

Med 36 kjekke ungdommer til fjells!


Den første overnattingsturen med valgfag friluftsliv gikk opp i de vakre Etnefjellene til Løkjelsvatnhytta. For en flott tur vi fikk!


Etter en lang skoleuke så fortsetter likevel elevene på valgfag natur, miljø og friluftsliv enda en dag og to til. Den første overnattingsturen dette skoleåret er i gang.


Bussen setter av gjengen på Skarstøl på parkeringsplassen der. Litt gråvær og kanskje en og annen dråpe i lufta i det vi legger i vei oppover grusveien mot Grindeheimsvatnet der stien starter mot Løkjelsvatnet og hytta der.


Vi tar en liten pust der stien starter oppover ved Grindheimsstølen. Her får noen i seg litt mer energi fra sekken, men så bærer det videre oppover. Ungdommen er spreke og holder fint tempo. Kjekt å se så sprek ungdom.


Oppe på flatene er vinden merkbar fra øst. Ikke så veldig kald, men det blir litt kjølig likevel å stå i ro for lenge.


Ved stidele, der stien til Svandalen og Sauda starter, der tar vi en liten prat om hvor heldige vi er her i landet som kan gå tur hvor vi vil selv om man er på privat grunn. MEN, vi må likevel vise hensyn, respekt og varsomhet overfor plante- og dyrelivet vi ser og opplever, og andre vi møter på tur.


På flatene bortover langs vannet ser vi snart hytta, eller mer riktig, hyttene. Løkjelsvatnhytta er jo egentlig to hytter. En hovedhytte og en sikringshytte. Omtrent like mange sengeplasser i hver. Guttene installerer seg i sikringshytta, jentene i hovedhytta. Alt går etter planen.


Ikke lenge etter ankomst putrer middagen på gassblusset. En svær gryte med meksikansk gryterett med kyllingpølser(!) i er snart klar. Maten går ned på høykant. Ikke mange riskorn igjen i grytene. Ungdommen har matlyst i fjellufta!


Selv om vi har annonsert turen vår opp til Løkjelsvatnet så godt vi kan på facebooksidene til både turistforeningen, selve hyttesiden og ikke minst på bloggens facebookside, så er det noen som ikke har fått med seg at det er stappfullt på begge hyttene fra fredag til lørdag denne helga.

Et par med hund skjønner at noen romantisk kveld med en god middag og levende lys ikke så lett vil la seg gjøre med over 30 pubertale tilskuere. De legger smilende i vei nedover igjen og vil heller prøve lykken inn til Olalia med hodelykt.

Seinere på kvelden kommer 3 rypejegere (fra Karmøy) opp i mørket (jakta i området starter 23. sept). De har gått turen opp med hodelykt og vil gjerne ha en overnatting. Det lar seg ordne i stua på sikringshytta sammen med turbloggeren. Trivelig selskap og ekstra hyggelig at man har felles kjente. Takk for hyggelig prat, Gøran, Vegard og Torbjørn. Håper det ble ryper på dere! Og håper at dere får en litt roligere kveld, lørdagkvelden.

Soloppgang sett fra sikringshytta

Akkurat der er det ok mobildekning

 Løkjelsvatnhytta


Etter at rypejegerne har dratt ut på jakt, er det tid å våkne for resten av gjengen på hyttene. Alle er på beina før halv ni. Ti har vi planlagt avgang og det holder fint.


Fra rimelig gråvær i går har vi fått solskinn lørdag formiddag i det vi legger i vei fra hytta og tilbake til Skarstøl og bussen som skal plukke opp gjengen der.


For å slippe å gå så mye i samme spor tilbake tar vi turen ut mot nibbene for å se på den flotte utsikten der oppe fra og vil følge kanten sørover derfra. Vi vandrer gjennom en fascinerende landskap skapt av isen for mange tusen år siden. Nesten litt eventyraktig noen steder.


Nå er det godt ungdommen har mer strøm på mobilene sine for ute på kanten så blir det bilder på bilder og ikke så få selfier med den flotte utsikten vestover som bakgrunn.



Vi stopper ikke så lenge på hver plass for vinden kjøler litt blir vi sittende for lenge, men det er ikke lange etappene mellom hver stopp heller. Vi har det nemlig ikke travelt. Det er god tid til bussen kommer.


Langt der nede kan vi se ned på veien som vi kom opp i går ettermiddag med bussen.




En siste stopp og pust i bakken tar vi på det høyeste punktet på turen tilbake. På over 700 moh har vi flott utsikt tilbake mot Løkjelsvatnet også.


Vestover ser vi mot Strypeheiene og lenger vest mot der turbloggeren var på tur sist helg, vest for Ilsvatnet.


Fra toppen er det utforbakke hele veien ned til Grindheimsvatnet. Herfra er det nedover langs grusveien.



Litt sprekk i feltet ble det det siste stykket nedover, men ikke noe å uroe seg for. Alle kom seg ned til til Skarstøl og parkeringsplassen der.


Kort etter at siste man kom seg ned til parkeringsplassen kom også bussen en halvtime før tida. Den timet vi perfekt!


For en fantastisk fin tur vi fikk i Etnefjellene med valgfaggruppa denne høsten. Ikke en eneste sur mine å se, bare smil og hjelpsomhet. Super ungdom å være på tur med! Bedre jobb skal man lete lenge etter når man får være på tur med så kjekk og positiv ungdom som dette er. At det ble lite fisking gjorde kanskje ikke så mye. Ikke et napp å kjenne på turbloggeren i allefall.

Neste overnattingstur blir til våren og da er Vigdarvatnet i Sveio målet. Til uka skal vi kokkelere helt enkelt på stormkjøkken, sier årsplanen vår.

Takk for turen til alle som var med og de vi traff og ble kjent med!

Vil du se mer fra valgfaget jeg og Per Andreas underviser i så sjekk etiketten #skole her på bloggen. Der finner du det meste som er skrevet om akkurat dette valgfaget her på bloggen.

Bildene du ser i innlegget her er publisert med elevenes godkjenning.

PS! Klikk på bildene for større versjon.

søndag 17. september 2017

Septembertur i ytre Etnefjell


Endelig var det meldt finvær for en hel helg igjen. Den måtte utnyttes godt. De ytre delene av Etnefjellene ble turmålet.

Jeg kjører østover rett fra jobb fredag like over tolv. Alt er pakket og klargjort torsdag kveld så jeg trenger ingen stopp på veien, bortsett fra drivstoffkjøp i Etne.


Finfin temperatur er det da jeg går fra bilen kvart på to. 13 grader viste termometeret i bilen da jeg parkerte.


Det er høst i lufta her oppe i 500 meters høyde der jeg følger stien oppover. En fin, svak nordlig bris gir akkurat passe avkjøling.


Det er fint å være tilbake her oppe igjen. Sist jeg var i fjellet her var siste helg i mai i år. Da kom også Frank og Johnny opp og holdt meg med selskap. I kveldingen i dag kommer Frank oppover og i morgen, lørdag er Marius ventet.


Jeg bruker tiden jeg trenger oppover og det blir mange fotopauser. Det er virkelig flott utsikt vestover fra fjellet her.


Nesten to timer bruker jeg opp til vannet. Det her helt greit. Travelt har jeg det ikke.

I det jeg skal plugge fast teltet på den vanlige teltplassen ute på neset, så får jeg meg en overraskelse. Det er bare fire(!) plugger i posen. Hvor i alle dager er de andre? Jeg leter i sekkelommen som jeg pakker stangposen i, men ingen. Det slår meg at de kan ha falt ut i pakkposen med turutstyret jeg hadde med på Vigdarvatnet for to uker siden.

Det er ikke meldt mye vind denne helga og jeg løser fadesen med å spikke plugger av einerbusker. De duger godt nok.


På andre kastet er det fisk på. En liten tass. All fisk som fås i vannet her tar jeg opp som kultivering. De står nemlig ganske tett i vannet.

Det blir en fin ettermiddag som nyttes til fiske, kaffedrikking og lesing. Litt småkjølig er det i den svake vinden, så dunjakka er god å ha over t-skjorta.

I halv sekstida ser jeg Frank runde over åskammen i vest med kurs mot leirplassen her på neset. Det blir et hyggelig gjensyn.


Kvelden blir fin den ute på neset vårt. Vi får et par småørreter til som tas opp, men ingen over 2 hekto store. Etter solnedgang stilner også vinden mer og mer, men det er kjølig. Et svak grønnskjær ser vi på himmelen i nord utpå kvelden. Et svakt nordlys.


Lørdag morgen biter en litt større ørret på og gir en liten kamp før Frank er stått opp borte i teltet sitt. Rundt fire hekto stor er den og denne også tas på land i kultiverings øyemed.


Like etter at sola er kommet over kanten i øst er også Frank oppe og forsøker noen kast. En enda større ørret er ganske snart på hos han. Helt inn til land får han den før den slår seg av. Halvkilo er vi enige om at den må ha veid.



Rundt ti legger vi i vei på en liten rundtur i fjellet her. Frank har pakket med seg stormkjøkkenet og kokekaffe i dagstursekken. Vi vil kikke innom noen småtjønner lenger inne i fjellet her.


Et av småtjønnene vi er innom er det fisk på hos Frank allerede på 3 kastet. Jeg slipper stanga og småløper bortover til Frank for få tatt noen obligatoriske bilder før fisken får slippe ut igjen. Vi får veid den i en plastpose før den legger på svøm ut i vannet igjen. 7 hekto stor.



Ved ett av tjønnene vi er innom treffer vi på en hyggelig, lokal fluefisker. Han er på hytta ikke langt unna og har tatt seg en tur med fiskestanga hit opp. Vi får en trivelig prat i sola som varmer virkelig godt nå.


På tur tilbake mot leiren stopper vi opp når vi kan se ned på vannet der teltleiren er. Vi er spente på om vi kan se Marius på vei opp. Han bør være oppe snart.

Vi ser han etterhvert som en liten prikk langt der nede på vei mot neset hvor jeg hadde sagt at vi ville campe.


På vei nedover etter en stopp i et siste tjønn for noen kast, ser vi at Marius har fått opp teltet sitt på neset.


Det er trivelig å hilse på Marius igjen. Jeg og han var jo på tur sist helg i Sveio. En hyggelig kar som er litt mer ivrig med fluestanga enn både meg og Frank.




Det blir en aldeles nydelig kveld. Vinden stilner helt av etter solnedgang i åttetida. Lenger utpå kvelden trer stjernene også fram på himmelen.



Vi tar noen kast også etter solnedgang uten fiskeresultat, men det blir mer og mer trivelig å sitte å prate mens mørket virkelig senker seg over fjellvannet vårt. Det blir en magisk kveld.


Det er turbloggeren som er først oppe søndag morgen. Rimelig tidlig også. I åttetida koker kaffevannet.


Frank og Marius er treigere, men i det sola bikker over kanten i øst er det også liv i teltene deres.


Vi har det ikke travelt denne søndags formiddagen og vi nyter det flotte været. Det er helt stille på vannet. Vi blir enige om at rundt 12 kan vi legge i vei nedover igjen.


Akkurat klokka tolv er vi på vei. Vi vil ta det med ro nedover og nyte været og utsikten på veien. Noe hastverk har vi ikke.


Vi legger merke til at det er noe gråvær i øst som trekker vestover, men vi vil trolig rekke ned til bilene i god tid før det treffer oss.



Det blir selvsagt noen stopp på vei ned for å nyte utsikten og ta bilder. Det er et fascinerende fjellandskap her oppe.




En flokk sauer er nysgjerrige på oss da vi passerer. Der er det mye bra fårikålkjøtt kan jeg tenke meg, runde og trinne etter en god beitesesong her oppe i de frodige Etnefjellene.



I det vi når pakeringerplassen er det en og annen dråpe i lufta. Vi rakk det akkurat da. På vei nedover i bilen kommer de første store dråpene.


Vestover i bilen kan jeg se tilbake på en utrolig fin helgetur i særdeles godt selskap. Det ble litt fisk også og Frank tok den største. Det var artig. Jeg kan også krysse av teltnatt nummer 51 denne sesongen. Da er jo målet passert som jeg satte meg i vår.

Takk for turen Frank og Marius. Dette kan vi jo gjerne gjenta. Det er ikke meg i mot.

Neste helg er det tilbake igjen opp i fjellene her, men litt lenger øst. Da med en haug tenåringer til Løkjelsvatnhytta i Midtre Etnefjell. Krysser fingrene for godt vær da også.

PS! Klikk på bildene for større versjon!
PS2! Klikk her for å lese bloggen til Marius og hans opplevelse av denne turen.