fredag 1. august 2014

Tilbake til Åkrafjordfjellene


Jeg måtte avgårde igjen. Innover og oppover. Tilbake til de indre områdene av Åkrafjordfjellene, langt der inne, innerst i Etnefjellene.

Det passet jo utmerket at Harvest hadde den lille saken min på trykk samme dag som jeg la i vei til nettopp mine nærfjell. Etnefjellene er nemlig alltid et alternativ når fjellturene planlegges her i huset. Akkurat som beskrevet i Harvest.

Jeg ville som i fjor starte på Seljestad og gå vestover. Sekken var pakket for inntil en uke, så fikk jeg se hvor lenge det bar, om kroppen holdt og været viste seg fra en bra side. Apropos kroppen så var jeg spent på akkurat den. Fremdeles litt øm i ryggen og stiv i nakken etter Finlandsturen i sommer. Bedre ja, men kanskje burde jeg ventet litt til.

På Rullestad har jeg en kollega som har hytte. Hun stilte villig opp som sjåfør slik at jeg kunne parkere der og hun kjøre meg opp til Seljestad hvor jeg skulle starte fra. Tusen takk for hjelpen Eva Marie!


Værmeldingen for de neste dagene meldte om gråvær, men oppover den gamle anleggsveien fra Seljestad og vestover så var det finfin temperatur og steikende sol til tider. Riktignok så var det skyansamlinger på himmelen i vest.

Jeg traff noen turgåere her og der oppover. Hyggelige å slå av en prat slik. Endelig var jeg oppe ved Steinavatnet på over 1000 moh. Derfra er det ikke mange stigningene igjen før jeg bikker over kanten mot Sandbotnvatni som var målet mitt i første omgang.

 Villkyr i Seljestadfjellet? Folgefonna i bakgrunnen

 Oppover den gamle anleggsveien mot Steinavatnet


Langs Steinavatnet skremmer jeg opp et lite kull med fjellryper. Kyllingene er akkurat begynt å fly litt, men de kommer ikke langt. Rypemor forsøker å holde de samlet og hun beholder roen og tripper foran meg på en ti meters hold. Jeg teller tre kyllinger.

 Rypemor

 Steinavatnet sett fra T-stien

 Opp mot det høyeste punktet

Over det høyeste partiet 

 Den varme lufta kondenserer over snøfonnene i fjellet

Etter nesten fire timers gange, i forholdsvis rolig tempo, så kan jeg se ned på Sandbotnvatni. Det største av disse ligger på akkurat 1000 moh. Turistforeningens T-merkede sti går vestover langs sørbredden av de største vannene.

 Sandbotnvatni der nede

 Miniatyrskog! Musøre er det minste treet vi har faktisk!

 Litt småskummelt å gå under slike fonner


Her ligger teltet til Ötzi!

I fjor så fikk vi inntrykk av at det kunne gå fin fisk i disse vannene og spesielt i det største av Sandbotnvatni som tydeligvis er et samlenavn på flere vann akkurat her. Nå ville jeg se om dette stemte. Leirplass fant jeg etter litt leting lengst vest, mellom de to små tjønnene rett nedstrøms det største vannet.

Joda, på første og tredje kastet satt det jaggu på pen ørret. Begge de første var 7-8 hekto store og kjempet godt. Fin i formen begge to. De fikk friheten tilbake etter fotoshooten. Litt tidlig for fiskemiddag syntes jeg. Nå skal det jo sies at jeg fikk ikke flere denne første kvelden så det ble Real turmat på meg i teltet.

 Første anslo jeg til 7-8 hekto i størrelse

 De kjempet godt

 Den andre omtrent like stor som første

Dag 2 tok jeg meg en runde i området, men resultatet var ganske magert. Hadde noen kjenninger med fisk, men de  ville ikke sitte. Det var først utpå kveldingen at et par opp mot halvkiloen tok sluken skikkelig så de satt.

Det var endel lemmen i fjellet, men ikke avskrekkende mye. Det sies at det var mer tidligere i sommer. Jeg både så og hørte flere, men var ikke bekymret for eventuell forurensing av vannet som jo kan oppstå ved store mengder både døde og levende smågnagere.




 Teltet mitt skimtes til venstre


 Fint å ha i teltet når gråværet satte inn


Regnværet som var meldt kom i løpet av første natta. Teltplassen var nok ikke hundre prosent. Jeg hadde nemlig en mistanke om at det kunne bli litt fuktig under teltet hvis det kom endel nedbør. Det gjorde det. Jeg måtte øse litt på morgenen da det hadde trukket inn litt vann gjennom duken, under liggeunderlaget. Jeg ble ikke nevneverdig våt heldigvis, men det kunne blitt fuktigere med større nedbørsmengder.

 Nesten litt utenomjordisk landskap når lyset er slik som her

 Gråværet kommer inn fra vest


 Retning vestover

Mot vest

 Moltene nærmer seg i 1000 meters høyde

 Et par hekto stor denne som måtte bøte med livet

Dag 3 pakket jeg sammen utpå formiddagen. Sandbotnvatni hadde gitt meg den infoen jeg trengte. Her går det pen fisk og det er god rekruttering, som vi også fant ut i fjor. Det er bare å komme seg opp å fiske der.

Nå gikk turen vestover mot turistforeningens hytte Simlebu. Der hadde jeg aldri vært og nå var det dags for en titt.

I tåka så var det greit å ha vardene med de røde T'ene som veivisere over flåene før stien tok meg nedover mot Såtekvelven. Det tok på beina nedover her og det var sleipt og glatt flere plasser. Heldigvis gikk det greit. Nedover bratta mot helårsbrua over Borddalselva gikk det også greit, men det var like før noen plasser.


 Såtekvelven


 Borddalselva



Ved Nystølen tok jeg opp ved stidele mot Simlebu. Den er tung den kneika opp mot turisthytta når man har endel høydemeter i beina som verker allerede. Endelig oppe treffer jeg et par som akkurat er klar for avmarsj vestover mot Sandvass. Jeg overtar hovedhytta etter dem. Deilig endelig å få tak over hodet etter en fuktig tur fra Sandbotnvatni.

 Nystølen

Like ovenfor Nystølen står denne minneplata

 Simlebu


God fyr i ovnen sørger for tørking av det som er blitt vått og fuktig. Vedovnen på Simlebu er det virkelig kvalitet på. Gir fort god varme i stua.

Jeg får hele ettermiddagen for meg selv her og får lest ferdig boka, kokt meg mye kaffe og laget meg god lunsj. Boka til E. B. Sledge står nå i hylla på Simlebu til nestemann som vil lese den. Den gjorde inntrykk og anbefales sterkt! Blir du ikke ferdig med boka, kan du jo ta den med deg videre og evt. sette den igjen på neste hytte.

Utpå sein ettermiddag dukker det opp folk fra nord ser jeg fra vinduet over kjøkkenbenken. Først en, så en til og plutselig er det 16 stykker som står på trappa. Haugesund turistforening er på fellestur. To turledere og 14 fjellvandrere i følget. Det blir trangt rundt bordet, men svært hyggelig. Det er trivelig å treffe andre til fjells og jeg har sagt det før her på bloggen; fjellfolk er alltid hyggelige.

Etter en natt under tak og i seng så er det dags for avreise. Det store turfølget fra HT skal videre vestover, men jeg står over å slå følge med dem. Nakken er ikke god ennå, men ryggen er langt bedre enn den var da jeg kom ut fra Vätsäri i Finland tidliger i sommer. Med det ustabile været som også er meldt videre så avrunder jeg her på Simlebu og tar turen nedover Borddalen mot Rullestad og bilen der.

T-stien ned til Rullestad er flere steder bratt og går over svaberg. I regnværet som holder meg fuktig hele veien ned så har jeg flere plasser store utfordringer med det sleipe føret på de bare bergene som stien går over. Jeg ramler skikkelig en gang nedover og knuser den gode, gamle plastkoppen jeg alltid her hengende på sekken og knuser i tillegg solblenderen på speilreflekskameraet som jeg bærer i en vanntett pakkpose i hånda. Stupid!

 Simlebu i tåka da jeg legger hyttene bak meg på vei hjem

 Nedover fra Simlebu mot Nystølen

Det er frodig i bjørkeskogen i Borddalen


 Mjelkestølen

Utsikt ned mot Rullestadjuvet


Det ble tre netter og fire dager innerst i Etnefjellene, eller Åkrafjordfjellene om du vil. En sommer så tar jeg hele fjellområdet på langs har jeg bestemt meg for. Det bør gå på en ukes tid, kanskje lenger skal det fiskes underveis. Det skal det jo selvfølgelig. Jeg er fornøyd meg at jeg fikk besøkt Simlebu på denne turen. Den hytta sto jo egentlig på lista. Nå skal jeg hvile kroppen noen dager så får vi se hva det blir til siste uka før jobb.

PS! Klikker du på et bilde i innlegget så får du se det i større versjon og kan "bla" deg gjennom bildene og turen.

2 kommentarer:

Eirik sa...

Hei!

Morsomt å lese bloggen din, virkelig:) En kompis og jeg var inne i disse områdene med fiskestang i månedsskiftet juli/august, finfint område!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelig kommentar, Eirik! :)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.