torsdag 29. mars 2012

Skummelt i skogen!

Denne var god og mett da jeg fotograferte den sommeren 2007

Det er nå de våkner disse små, ekle krypene. Jeg har til dags dato ennå ikke forstått dette krypets økologiske betydning i norsk natur. Har det i det hele tatt en betydning? Er det noe eller noen i Norges utmark som i det hele tatt, på noe vis er avhengig av denne, økologisk sett? Jeg tviler sterkt.

Skogflåtten (Ixodes ricinus), som er én av 8-10 flåttarter som er påvist i Norge, regnes som den verste smittebæreren av alle blodsugere i Nord-Europa. Vi snakker om en midd som tilhører de såkalte edderkoppdyrene. Blodsuger. Skogens og utmarkas vampyr!

I første rekke er det bakterier i slekten borrelia som kan overføres fra skogflått til mennesker og gi sykdommen Lyme Borreliose. Ved smitte kan man oppdage et ringformet utslett rundt bittstedet. Da må lege kontaktes så snart som mulig så behandling med antibiotika kan igangsettes. Uten behandling vil sykdommen bryte ut med redusert allmenntilstand, leddsmerter, lammelser m.m.

I de siste årene har også en annen sykdom spredd av skogflått fått endel mediedekning. Dette dreier seg om et virus, det såkalte TBE-viruset (tick-borne encephalitis) som kan gi skogflåttencefalitt (hjernebetennelse). Vi snakker her om en infeksjon i sentralnervesystemet. Der Lyme Borreliose behandles med antibiotika finnes det ikke noen behandling eller medisiner for TBE-smitte. Skogflåttencefalitt (TBE) kan man derimot vaksineres for! Også et par andre sykdommer kan flåtten stå bak, bl.a. kan den overføre harepest/tularemi.

Denne fant jeg vandrende nedpå leggen en sommerkveld

Flått er blitt svært vanlig i kyststrøkene de siste 10-20 årene, hovedsakelig i Sør-Norge, men den er også funnet lenger nord. Et mildere klima gjør at den finner fotfeste både lenger inn i landet og lenger nord.

Flåtten bør fjernes så snart den er oppdaget. Gjerne med en spesialpinsett til formålet (fås kjøpt på apotek). Man merker gjerne litt kløe der den biter seg innover i huden. Den leter seg helst fram til steder med tynn hud hvor den lett kommer gjennom huden. Etter tur i skog og mark bør man ta en flåttsjekk på kroppen. Fjernes flåtten før det er gått 24 timer er man rimelig trygg for smitte av borreliose sies det. TBE overføres visstnok raskere.

Her i mitt distrikt finner jeg mye flått spesielt der hjortedyrene trekker. Ofte i fuktig underskog med høyt gress. Rådyr og hjort er sett på som stor spreder av flått og en reduksjon av disse hjortedyrene kan nok avhjelpe problemet noe.

Jeg får normalt flere flåttbitt i året på turer i skog og mark. Fram til nå har jeg kun opplevd borreliosesmitte én gang. Etter at jeg oppdaget det typiske ringformede utslettet etter et flåttbitt i 2001 fikk jeg en antibiotikakur hos legen. Det var medisinen.

Her er noen gode nettsteder for informasjon om flått og sykdom i forbindelse med flåttbitt:

Folkehelseinstituttet
Wikipedia
NRK-Østfold
Dagbladet
Folkehelseinstituttet - TBE
Flått.no
Bergens Tidende
NRK-Østfold 8. april 2012
NRK Brennpunkt
Lyme-meningitt hos barn
Klikk.no
NRK-Rogaland 5. juni 2012
NRK Muggsopp mot flått 9. juni 2012
Fasting.nu Svensk side om flått
UT.no Artikkel om flått og flåttbeskyttelse
Kjartan Trana´s fotoblogg
Storm.no Ny flåttsykdom sprer seg i Norge
Lars Monsen med borreliose

5 kommentarer:

Ulf sa...

Spurte du flotten, ville den vel si at vi mennesker ikke har noe særlig positiv betydning for naturen. Men Flotten har sin livsrett den også....

Får Flott på meg hver eneste sommer jeg også. Det gjelder bare at de små krabatene ikke blir sittende for lenge.

Som flottfjerner bruker jeg en metalldings med et lite hull med en splitt som skyves over flotten, meget effektiv. :-)

Jan Erik sa...

Huff, ikke min meg på at det snart er Flåttsesong... og så snart påska er over herjer vel "monsterflåtten" på forsiden av Dagbladet, med stor varseltrekant og historier fra folk som har fått ødelagt livet.

Heldigvis er den ikke så skremmende som media vil ha det til, bare veldig, veldig irriterende.

Sist sesong plukket jeg i gjennomsnitt 1 flått om dagen fire dager i uka (gikk først i køen av en leirskoleklasse og "børstet" skogen).

Om sommeren er det med andre ord fast rutine med daglig sjekk før en hopper i dusjen. Da finner en de som har bitt seg fast. De som enda ikke har festet seg forsvinner ned i sluken med såpevannet. Ingen problem:)

For å fjerne flått bruker jeg det som er tilgjengelig. Enten en helt vanlig pinsett, knivspissen eller tanga på lethermannen.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige og nyttige tilbakemeldinger på blogginnlegget, karer :)

quies sa...

Flott er noe dritt.
Det kryr av dem her ute på øyene.
Kjenner også noen som har blitt ganske syke etter borreliose.

God påske, Bjarne.

Dan Andre Aarsvold sa...

Flott er noe dritt - for å fjerne de bruker jeg en "penn" med en liten hengeløkke på - fester løkka rundt krapylet og så vrir jeg til da får jeg med alt - bruker den også på hunden.

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.